A-Å Nettstedets indeks

Islands UNESCO-studenter: COVID-19 gjør det vanskelig å reise hjem

Seks måneder etter at en gruppe med 20 PgD-stipendiater fra alle verdenshjørner kom til Island, har de nå fullført sitt studium i internasjonal likestilling i regi av UNESCO. De ankom i januar for å studere ved universitetet i Island, da øya er som mørkest, og skulle bli værende inntil lyset vender tilbake til Norden.

Men også den internasjonale gruppa med stipendiater ble preget av COVID-19-pandemien. Grunnet viruset sto de i fare for ikke å kunne fullføre studiet, og fortsatt sliter de nyutdannede studentene med å finne flyreiser til ti forskjellige hjemland på tre ulike kontinenter.

– Dette semesteret har vært veldig annerledes for studentene, sier programansvarlig dr. Irma Erlingsdóttir, – Etter å ha brukt to måneder på å tilpasse seg et veldig fremmed miljø, måtte de igjen benytte seg av sin standhaftighet og viljestyrke da universitetet stengte dørene i midten av mars grunnet COVID-19-restriksjonene.

20 menn og kvinner fullførte UNESCOs studium in internasjonal likestilling ved Universitetet i Island. FOTO: Kristinn Ingvarsson/Universitetet i Island

Stor usikkerhet

– Jeg vet ikke om jeg kan reise i morgen, i overmorgen eller ikke i det hele tatt, sier studiedeltaker Fathuma Faleela Nadhiya Najab til UNRIC.

Før COVID-19-pandemien hadde øya 30 daglige flyavganger til destinasjoner i Europa og Nord-Amerika, men grunnet koronaviruset, kan man nå kun fly til tre ulike destinasjoner. Nadhiya har fortsatt ikke funnet en måte å ta seg hjem til hjembyen Colombo i Sri Lanka.

Studiekameraten Brenda Apeta fra Uganda har samme problem: – Jeg vet ikke når jeg kan reise, sier hun. I mellomtiden viser hun hvordan midnattssolen lyser over Reykjavik til  familien i hjemlandet via Skype .

– Da jeg først kom hit gledet jeg meg sånn til å utforske landet, men den sterke vinden slo meg nesten i bakken. Jeg måtte løpe til bilen som ventet på oss, minnes hun fra sin første dag i Island. I januar er måneskinnet som reflekteres i snøfonnene av og til det eneste som lyser opp omgivelsene på sagaøya.

Nadhiya fra Sri Lanka forteller at en av hennes store livsbragder har vært å falle på isen bare én gang. Nå som hun snart skal forlate øya kommer snøen til å være noe av det hun savner.

Livlig meningsutveksling

Studiedeltakerne med Islands tidligere president Vigdís Finnbogardóttir.
FOTO: Kristinn Ingvarsson/Universitetet i Island

Kun den russiske stipendiaten fra Sakha i Sibir hadde erfaring med snø blant den internasjonale gruppen som ankom Island tidligere i år. De kommer alle fra svært ulike bakgrunner, også hva gjelder kjønn og likestilling. Noen kommer fra islamske land som Palestina og Afghanistan. Andre fra afrikanske land som Ghana, Kamerun, Malawi og Nigeria, hvor man finner en stor variasjon av etnisitet og religiøs tilknytning.

Brenda forteller at de ulike bakgrunnene og utviklingsnivåene var gjenstand for mye meningsutveksling: – Jeg ville lære mer om utfordringer og ulike løsninger, og jeg ville også lære mer om Islands erfaringer.

Vertslandet har nok en del å lære bort ettersom Island det siste tiåret har vært i toppen på Verdens økonomiske forums «Gender Gap Index»-liste over verdens mest likestilte land.

Da universitetet stengte dørene måtte stipendiatene benytte seg av digitale løsninger inntil de kunne vende tilbake til forelesningssalene i begynnelsen av mai.

Nadhiya sier hun savnet de livlige diskusjonene som tok slutt siden gruppen ikke lenger kunne møtes. Hun legger til at både ansatte og studenter var svært flinke til å tilpasse seg den uvante situasjonen.

– I tillegg til kursene, var det spennende å lære fra de andre stipendiatene og sammenligne situasjonen i de ulike landene, sier hun. – Selv om landet mitt, Sri Lanka, scorer bedre på sosioøkonomiske faktorer enn for eksempel enkelte afrikanske land, har vi bare to kvinnelige parlamentsmedlemmer ut av 122, mens Nigeria har 22 % kvinnelige parlamentsmedlemmer. På den annen side er både vår president og statsminister kvinner. Vi har kanskje tatt noen steg tilbake, men dette viser at vi har potensiale.

Prisvinnerne Nadiyha and Brenda med Islands tidligere president, Vigdís Finnbogardóttir, and universitetets rektor, Jón Atli Benediktsson.
FOTO: Kristinn Ingvarsson/Universitetet i Island.

Vinnere av årets Vigdís Finnbogadóttir-pris

Brenda Apeta og Fathuma Faleela Nadhiya Najab vant begge årets Vigdís Finnbogadóttir-pris. Prisen er oppkalt etter verdens første demokratisk valgte kvinnelige president, Vigdís Finnbogadóttir, som ble vant Islands presidentvalg i 1980.

Gjennom studiet som stipendiatene har gjennomført i regi av UNESCO blir de nå en del av organisasjonens alumnigruppe bestående av 132 studenter fra 24 land med et Post Graduate Diploma i internasjonal likestilling.

Vigdís Finnbogadóttir var selv til stede under prisutdelingen, som ble feiret til langt på natt mens solen fortsatt skinte over sagaøya. Få involvert i UNESCO-programmet vil la seg overraske om stipendiatene følger i Finnbogadóttirs fotspor.

Irma Erlingsdóttir siterte Virginia Wolf under sin tale til studentene: – Som kvinne er mitt land hele verden.

– Og det er det dette studiet handler om: om å gjøre studentene i stand til å skape forandring, la hun til

Aktuelt

11 måter FN gjør verden til et bedre sted...

Hvert år produserer FN et lite kort som får plass i lommeboken, som trekker...

Kampen mot rasisme og for likeverd

Verden krever likeverd. Over hele verden protesterer mennesker mot rasisme etter at afroamerikanske George...

75 måter å utgjøre en forskjell på: Bekjemper terrorisme...

FNs 75-årsjubileum – 75 måter FN utgjør en forskjell på: Nasjonale myndigheter bruker FN som...

75 måter FN utgjør en forskjell på: Stanser spredningen...

FNs 75-årsjubileum – 75 måter FN utgjør en forskjell på: Verdens helseorganisasjon (WHO) bidro til...

75 måter FN utgjør en forskjell på: Bekjemper verdens...

FNs 75-årsjubileum – 75 måter FN utgjør en forskjell på: FNs kontor for narkotika og...

Generalsekretærens uttalelse om COVID-19