30. April markerer den internasjonale jazzdagen. For mange er eller har jazz vært en livsstil og en kultur. Jazz har forbedret, og fortsetter å forbedre, livene til mennesker over hele verden. Den forbindes mest med USA, men Danmark spilte en viktig rolle i internasjonal jazz rundt andre verdenskrig.
En ny musikalsk stil
Rundt år 1900 oppfant afroamerikanere i New Orleans, Louisiana, en ny musikalsk stil. Den var basert på blues og ragtime, samt vestafrikanske musikalske stiler. Det ble sagt at musikken var ulik fra andre musikksjangre, men på hvilken måte den skilte seg ut var uklar.
Definisjonene av sjangeren har vært mange; fra å beskrive den som en blanding av afroamerikanske og vestlige musikalske tradisjoner, til en mer detaljert sjanger som omfatter swing, improvisasjon, gruppeinteraksjon, utvikling av en «individuell stemme» og å være musikalsk fordomsfri. De mange, varierte undersjangrene av jazz som omfatter bebop, acid jazz, cool jazz og jazz-funk, gjør definisjonen enda mer komplisert. Likevel er tilbakevendende stikkord i de mange ulike definisjonene av sjangeren improvisasjon, tydelig markerte rytmer og swing.
Uten et klart svar på definisjonen, kan vi gå med less is more-forklaringen til jazzlegenden Duke Ellington. Han omtalte den som «all musikk».
Jazzscenen i Danmark
I dag arrangeres det to årlige jazzfestivaler i Danmark; om sommeren og om vinteren. Jazzen spilte en viktig rolle i uttrykket av antinazistiske følelser blant det danske folk. Da Nazi-Tysklands rikspropagandaminister Joseph Goebbels uttrykte sin forakt for jazz, økte entusiasmen for jazz i det nazi-okkuperte Danmark.
Jazz har vært kjent for å bryte ned sosiale barrierer. I etterkrigstiden fikk sjangeren stor betydning for kulturen i de nordiske landene, og representerete et tidlig brudd med konservative, nedlatende normer. Store amerikanske jazzmusikere slik som Dexter Gordon og Stan Getz bosatte seg til og med i Danmark i noen år. I likhet med flere andre afroamerikanske musikere opplevde de ikke rasediskriminering i Danmark i like stor grad som i USA, hvor diskrimineringen var utbredt. Dessuten var arenaene i København på 1950-tallet internasjonalt berømte, og det var svært ettertraktet å opptre på dem.
Jazz i Norden
Jazz brukes fortsatt til sosial endring. I Norden har eksempelvis det pågående internordiske prosjektet Nordic Jazz Comets Dagsverke 2022-2023 som mål å støtte sosial og økologisk bærekraft, og tilgjengelighet til jazzmusikk gjennom samarbeid.
Den nasjonale organisasjonen for jazz i Danmark, JazzDanmark, samarbeider med musikere i Kina, Sør-Korea og Japan. Den skaper kulturmøter gjennom musikalsk kulturr, og arbeider også for likestilling i musikken. Blant annet bidro organisasjonen til likestillingsdebatter på det årlige danske folkemøtet.
Det svenske byrået Musikverket bidrar også til å fremme likestilling i jazzen. Sett i lys av sjangerens historiske banebrytende effekter er det interessant at jazz beskrives som en sjanger som lenge ikke hadde noen form for likestilling. Musikverket har imidlertid de siste årene sett en positiv utvikling.
På Island arrangerte den kjente pianisten Sunna Gunnlaugs den første utgaven av Freyjufest-festivalen i Harpa, Reykjavik i januar 2023. Målet hennes var å få flere kvinnelige jazzspillere til å opptre på Island. Hensikten med dette var å oppmuntre islandske kvinnelige musikere til å få øynene opp for jazz. Hun gjorde dette ved å kreve at hver opptreden hadde minst ett kvinnelig medlem.
Det finske jazzforbundet har satt sine mål for jazzindustrien svært tydelig i fire hovedpunkter: 1) Likestilling. 2) Ikke-diskriminering. 3) Tilgjengelighet av jazzmusikk. 4) Miljøvennlig jazzindustri. Disse målene gjenspeiler Nordic Jazz Comets Dagsverke 2022-2023.
Sosial endring i over 100 år
Jazz spiller, i dag som i 1900, en viktig rolle i å skape sosial endring. Både på et globalt nivå, men også i Norden. Den internasjonale jazzdagen belyser den enorme historiske påvirkningen jazzmusikken har hatt, og fortsetter å ha.
