Samtidige tiltak mot luftforurensning og klimaendringer utgjør en av de mest verdifulle økonomiske og folkehelsemessige mulighetene i vår tid. Dette er hovedkonklusjonen i rapporten «Hidden Assets: The Economic and Health Case for Climate and Clean Air Action», utgitt av FNs miljøprogram (UNEP) 7. september, i anledning den internasjonale dagen for ren luft for en blå himmel. Rapporten identifiserer 25 dokumenterte løsninger som kan redusere utslipp, forbedre luftkvaliteten og skape økonomiske fordeler som langt overstiger gjennomføringskostnadene.
Ifølge studien er mange av aktivitetene som forårsaker klimagassutslipp også viktige kilder til luftforurensning. Ved å ta tak i disse felles kildene kan myndighetene oppnå flere fordeler samtidig. Gjennomføring av de 25 foreslåtte tiltakene kan bidra til å unngå en global oppvarming på rundt 0,34°C innen 2050 og opptil 1,4°C innen utgangen av århundret, samtidig som de globale karbondioksidutslippene halveres og metanutslippene reduseres med rundt 60 prosent.
Helsefordeler
Rapporten fremhever også de enorme folkehelsegevinstene ved en integrert innsats. Innen 2050 kan gjennomføringen av disse tiltakene forhindre 144 millioner for tidlige dødsfall knyttet til luftforurensning, i tillegg til hundrevis av millioner tilfeller av kroniske sykdommer. I 2025 alene var luftforurensning ansvarlig for anslagsvis 6,4 millioner for tidlige dødsfall fra utendørsforurensning og ytterligere 2 millioner fra husholdningsluftforurensning, inkludert omtrent 300 000 barn.
Forfatterne avrapporten understreker at de økonomiske kostnadene ved luftforurensning strekker seg langt utover dødelighet. Eksponering for svevestøv er forbundet med millioner av nye tilfeller av barneastma, hjerte- og karsykdommer, diabetes, demens og luftveissykdommer. Bare i 2025 ble rundt 5,5 millioner nye tilfeller av barneastma og 2 millioner nye tilfeller av demens knyttet til eksponering for PM2,5-partikler.
Creative Commons Attribution-Share Alike 4.0
4,5 % økning i BNP
Fra et økonomisk perspektiv er funnene like slående. UNEP anslår at hver dollar investert i integrerte tiltak for klima og ren luft kan gi rundt 15 dollar i gevinster for samfunnet. Dersom alle 25 løsningene blir implementert, kan de økonomiske gevinstene nå 4,5 prosent av global BNP innen 2050 og mer enn 11 prosent innen 2100, med avkastning som overstiger gjennomføringskostnadene i løpet av mindre enn et tiår.
Rapporten advarer imidlertid om de høye kostnadene ved å ikke gjøre noe. Hvert år med forsinkelse fører til mer forurensning, flere sykdomstilfeller, større økonomiske tap og høyere klimarisiko. Ifølge vurderingen kan utsettelse av gjennomføringen bety tap av mer enn 1,5 billioner dollar i årlige globale gevinster, mens en raskere gjennomføring kan gi opptil 10 billioner dollar i ytterligere helse- og økonomiske gevinster innen 2040.
Rapporten understreker at de nødvendige teknologiene allerede finnes på tvers av sektorer, blant annet energi, transport, industri, landbruk, matsystemer og avfallshåndtering. Den største utfordringen er ikke lenger å finne løsninger, men å fremskynde innføringen av dem gjennom effektive tiltak, investeringer og sterkere koordinering mellom myndigheter, næringsliv, finansinstitusjoner og internasjonale organisasjoner.
Til slutt argumenterer UNEP for at de nødvendige økonomiske ressursene allerede er tilgjengelige. De årlige kostnadene ved å gjennomføre de 25 løsningene tilsvarer for tiden rundt 0,7 prosent av verdens BNP, mens statlige subsidier til fossile brensler utgjør mer enn tre ganger så mye. For organisasjonen er den sentrale utfordringen ikke å finne nye ressurser, men å omdirigere eksisterende investeringer mot tiltak som kan gi renere luft, bedre helseresultater og mer bærekraftig økonomisk vekst.