Med temaet «Tidlig tiltak mot diabetes» setter Verdens diabetesdag den 14. november 2026 søkelyset på det presserende behovet for tidligere diagnose, sterkere forebygging og mer rettferdig tilgang til diabetesbehandling over hele verden. Selv om fremskritt innen forskning og behandling forvandler diabetesbehandling i deler av verden, står millioner av mennesker overfor hindringer når det gjelder tilgang til essensielle medisiner, teknologi og kontinuerlig helsehjelp.
«Tidlig tiltak mot diabetes» fremhever viktigheten av rask diagnose, å redusere risikoen for type 2-diabetes og sikre tilgang til riktig behandling. Ifølge Den internasjonale diabetesføderasjonen (IDF) levde omtrent 589 millioner voksne over hele verden med diabetes i 2024, og mer enn fire av ti var ikke klar over at de hadde sykdommen.
Utfordringen strekker seg utover selve diagnosen. Tilgangen til insulin, livsviktige medisiner, blodsukkermåling og kontinuerlig helsehjelp er fortsatt svært ulik. Verdens helseorganisasjons «Global Diabetes Compact» har derfor fastsatt globale mål for 2030, blant annet å sikre at 100 prosent av personer med type 1-diabetes har tilgang til insulin til en overkommelig pris og til selvmåling av blodsukkeret.
Forskning og innovasjon: Et nordisk perspektiv
Selv om tilgangen til diabetesbehandling fortsatt er ulik på verdensbasis, gir de nordiske landene viktige eksempler på forskningssamarbeid, teknologisk utvikling og langsiktig pasientbehandling. Finland, Sverige og Norge er blant landene med den høyeste forekomst av type 1-diabetes, særlig blant barn. Finland ligger gjennomgående blant de høyeste på verdensbasis. Det økende antallet personer med diabetes i Danmark og den relativt høye estimerte forekomsten på Island viser hvordan diabetesutfordringen strekker seg over hele Norden, uavhengig av befolkningsstørrelse eller styrken i de nasjonale helsevesenene.
Lena Thorn, førsteamanuensis i allmennmedisin ved Universitetet i Helsingfors og klinisk leder for forskningsprosjektet FinnDiane, har studert type 1-diabetes og dets langsiktige komplikasjoner i mer enn 25 år.
FinnDiane, et samarbeidsprosjekt mellom Folkhälsan Research Center, Universitetet i Helsingfors og Helsingfors universitetssykehus, har fulgt mer enn 5 500 personer med type 1-diabetes i nesten tre tiår. Forskningen undersøker hvorfor noen utvikler langvarige komplikasjoner mens andre ikke gjør det, samt hvilke faktorer som bidrar til sunn aldring.
«Forskere mener at en kombinasjon av genetisk mottakelighet og miljøfaktorer bidrar til den høye forekomsten av type 1-diabetes i de nordiske landene. Til tross for omfattende forskning vet vi fortsatt ikke nøyaktig hvilke miljøfaktorer som utløser sykdommsutviklingen,» forklarer Thorn.
Ved å påvise diabetesrelaterte autoantistoffer i blodet kan screening identifisere personer med økt risiko for type 1-diabetes som kan ha nytte av nye behandlingsformer utviklet for å forsinke eller forebygge sykdommen. Andre lovende områder inkluderer behandlinger som kan forsinke sykdomsprogresjonen og forskning på å erstatte skadede insulinproduserende celler.
Kunnskapsdeling og bedre tilgang
Diabetesomsorgen i de nordiske landene holder generelt høy standard, og regionen er rask til å ta i bruk teknologiske fremskritt. Hybride lukkede systemer, som automatisk justerer insulintilførslen i henhold til blodsukkernivået, blir i økende grad en del av standard behandling for type 1-diabetes.
«Disse systemene gir en betydelig bedre glukosekontroll, men kanskje viktigst av alt, de gjør hverdagen enklere for personer med type 1-diabetes,» sier Thorn.
De nordiske landene har også ulike styrker å dele. Danmark har sterke bånd mellom spesialiserte diabetesklinikker og forskning, Sverige har et omfattende nasjonalt kvalitetsregister for diabetes, mens Finland har en sterk forskningstradisjon og betydelig diabeteskompetanse i primærhelsetjenesten.
Det globale bildet er imidlertid fortsatt svært ulikt. Avanserte behandlinger og teknologier som er tilgjengelige i høyinntektsland, er fremdeles utilgjengelige for mange mennesker andre steder. Det er avgjørende å ta tak i disse ulikhetene, særlig for personer med type 1-diabetes som er avhengige av livslang insulinbehandling.
«Globalt sett er det betydelige ulikheter i behandlingen av type 1-diabetes. Å arbeide for lik tilgang til behandling over hele verden er derfor spesielt viktig,» understreker Thorn.
Å styrke helsevesenet, utvide tilgangen til livsviktige medisiner og sikre rimelig, kontinuerlig behandling er avgjørende for å oppnå universell helsedekning.