COVID-19-pandemien har bidratt til en mer digital verden. – Endringene vi gjør nå vil ha varige effekter etterhvert som verdensøkonomien begynner å komme seg, sa Mukhisa Kituyi, generalsekretær for FN-konferansen om handel og utvikling (UNCTAD).
En analyse fra UNCTAD viser at på grunn av COVID-19-pandemien er det nå flere som handler på nettet og bruker internett for å få tilgang på nyheter, helserelatert informasjon og digital underholdning. Men kan digitalisering fremme mer enn bare shopping og underholdning? Kan en digitaliseringsstrategi bringe samfunnet tettere sammen? Kan flere digitaliserte land hjelpe utviklingsland? Og er det mulig å fremme handel gjennom bedre digitale systemer? For å svare på disse spørsmålene intervjuet UNRIC Christian Staffeldt, teamleder for teknisk sektors rådgivende team ved det danske utenriksdepartementet. Han fremhever:
– Koronakrisen viste oss at vi som samfunn kan håndtere selv de største utfordringene når vi handler sammen. Og ikke minst viste den oss at digitalisering er et avgjørende verktøy. Krisen har satt vist oss mulighetene digitalisering fører med seg. Og det har akselerert utviklingen som allerede var i full gang.»
Den digitale økonomien gir betydelige muligheter for både utviklingsland og industriland. Regjeringer i ulike i-land lanserer digitaliseringsstrategier med ambisiøse initiativer til støtte for næringslivet og befolkningen. Disse strategiene og initiativene kan hjelpe landene selv, men også andre land mot en lysere fremtid.
Velferd og den digitale verden
E-handel og digital økonomi skaper nye muligheter innenfor bl.a. global handel og dermed bidrar til internasjonalt samarbeid og skaping av nye arbeidsplasser over hele verden. Retningslinjer og tech-diplomati er sterke og effektive verktøy for innovasjon og fremgang, men de må implementeres effektivt. Det er avgjørende å sikre at land har et pålitelig digitalt system og dermed et robust e-handelssystem for å støtte velferdsforbedring. Staffeldt advarer imidlertid om at det er noen utfordringer som ikke må glemmes: «Den raske digitale utviklingen krever også at vi tar tak i utfordringene som følger. Når vi omstrukturerer velferdssamfunnet vårt, må og må vi sørge for at alle kan bruke og nyte godt av de digitale tjenestene. Derfor må vi fortsette å investere i vår digitale sikkerhet og sikre en etisk forsvarlig bruk av ny teknologi og data.»
Forbedring av velferd er direkte knyttet til de 17 bærekraftsmålene, hvor hovedmålet er at ingen skal være tilsidesatt når målene skal nås. Etablering av et pålitelig digitalt identitetssystem er avgjørende for å gi alle en mulighet til å delta fullt ut i samfunnet og dermed også økonomien. Dette er en prioritet i både utviklede land og utviklingsland; «I Danmark er det et felles offentlig samarbeid om digital inkludering, hvor det systematisk jobbes med løsninger og kommunikasjon for digitalt uerfarne mennesker».
Et eksempel på hvordan digitalisering har ført til et forbedret system finnes i India. I India har et nasjonalt identifikasjonssystem, Aadhaar, ført til åpning av over 150 millioner nye bankkontoer. Mange av kontohaverne var tidligere ute av stand til å åpne en konto i det hele tatt.
Staffeldt forklarte at i industriland har flertallet så mye digitalt kompetanse at folk ikke tenker over hva de er i stand til. På et tidspunkt kan imidlertid den digitalt kompetente borgeren oppleve å ikke lykkes hvis f.eks. en selvbetjeningsløsning er ikke brukervennlig nok. «Det som er lett for noen innbyggere er vanskelig for andre – og det du kunne gjøre i går, kan du kanskje ikke gjøre i dag. Som helhet anslås det at de digitalt uerfarne utgjør 17-22 % av den voksne befolkningen.»
Nøkkelen til å skape et mer inkluderende velferdssystem er derfor å forbedre den digitale økonomien og forbedre den digitale utdanningen til gruppene som blir ekskludert på grunn av manglende digital kunnskap. På nasjonalt og internasjonalt nivå kan forholdene endres.
Betydningen av en digital strategi
Digital identitet refererer til settet med elektronisk registrerte og lagrede attributter og legitimasjon som brukes til å identifisere en person. Digital identitet inkluderer data som fingeravtrykk, ansiktstrekk og fødselsdato, og ved å bruke disse attributtene kan teknologibaserte identifiseringsløsninger opprettes for å etablere en persons identitet og verifisere legitimasjon.
Digital identifikasjon kan være et kostnadseffektivt middel der nasjoner kan gi innbyggerne tilgang til rettigheter og tjenester, inkludert muligheten til å gå på skole, få tilgang til helsetjenester eller foreta sikre nettbaserte transaksjoner og åpne bankkontoer. I en større skala gir digitalisering muligheter med en nasjons felles velferd i sentrum. Vi spurte Staffeldt om de danske nasjonale planene for digitalisering:
«Vi må styrke vår felles velferd, få fart på den grønne omstillingen og øke vekst og eksport gjennom digitalisering. Samtidig må vi beskytte danske borgere og selskaper mot cyberangrep. Det krever at vi investerer klokt og at vi gjør det her og nå.»
Fokus på å fremskynde det grønne skiftet vil hjelpe Danmark med å nå målene satt i klimaloven, målene satt i Parisavtalen og målene satt gjennom målene i 2030-agendaen for bærekraftig utvikling. Det grønne skiftet skal bidra til å nå bærekraftsmål nummer 7, Bærekraftig energi. Vekst og eksport skal bidra til å nå bærekraftsmål 8, Anstendige jobber og økonomisk vekst, og bærekraftsmål 9, Industri, innovasjon og infrastruktur.
Generelt har e-handel og digitale strategier potensial til å hjelpe små og mellomstore bedrifter med å gjøre forretninger, takle arbeidsledighet og kriminalitet, fremme handel, forbedre læringsmetoder og stimulere til grønn utvikling.
Politikkutvikling
Fordelene med en sterk digital økonomi er klare. Men mange land, både industri- og spesielt utviklingsland, mangler tilgang til informasjon, har mangel på kommunikasjonsteknologisk infrastruktur og har andre hindringer for deres fulle integrering i den digitale økonomien. Kommersielt sett skyldes problemene «mangel på ressurser og kunnskap om mulighetene innenfor digitalisering, manglende kompetanse til å implementere ny teknologi og uklare eller utdaterte regler for utvikling og bruk av ny teknologi», sier Staffeldt.
For å sikre at e-handel bidrar til en bærekraftig utvikling, må politikk derfor vurderes nøye for å sikre at de maksimerer de positive effektene, samtidig som man sikrer at ingen blir etterlatt. Hvis alle land fokuserer på nasjonale digitale strategier og politikk, kan det internasjonale nivået for velferd og velstand heves, og dermed fremskynde oppnåelsen av bærekraftsmålene.
Internasjonalt samarbeid
Innenfor et område som vokser like raskt og innovativt som teknologisektoren, jobber alle land hardt for å forbli i toppen av denne sektoren. Når utviklingsland utvikler nasjonale strategier og disse strategiene viser seg å fungere, retter andre land oppmerksomheten mot disse landene og prøver å følge deres fotspor. Et av de digitale foregangslandene er Danmark, og regjeringen ønsker derfor at Danmark skal påvirke og sette retningen for europeisk arbeid på en rekke sentrale digitale agendaer. Dette gjelder for eksempel cybersikkerhet, digitale offentlige tjenester, regulering av teknologigiganter og et velfungerende digitalt indre marked med rettferdige konkurransevilkår.», forklarer Staffeldt og fortsetter:« Regjeringen ønsker derfor større internasjonalisering og eksport av danske digitale løsninger. Potensialet er stort og mange land står overfor å måtte investere i offentlige digitale løsninger.»
FN jobber også hardt for å forbedre digital kompetanse i utviklingsland. Siden 2017 har UNCTADs eTrade Readiness Assessments-program samarbeidet med utviklingsland for å sikre at også disse landene drar nytte av den digitale transformasjonen.
Globalt samarbeid, samarbeid mellom myndigheter og innbyggere, og nasjoner og organisasjoner vil gjøre det mulig for det internasjonale samfunnet å sikre at teknologien utnyttes for godt og søke muligheten til å styre dens innvirkning. Og mens regjeringer forblir i sentrum, er involvering av privat sektor og sivilsamfunn avgjørende. Fremtidige generasjoner vil vurdere om den nåværende generasjonen grep mulighetene som en tidsalder med digital gjensidig avhengighet gir. Tiden for å handle er nå – handle for å finne en løsning som kommer alle til gode.
