Etter tiår med politisk treghet og manglende handlekraft i kampen mot global oppvarming har bekymrede forskere utviklet alternativet måter for å unngå miljøkatastrofe – nemlig «geo-engineering.»
Geo- eller klimaengineering er en samlebetegnelse på teknologi som skal påvirke planetens klimaprosesser med det formål å minimere effektene av klimaforandringene. Karbonfangst og karbonlagring er de mest fremtredende eksemplene på geo-engineering.
FNs rammeverkskonvensjon for klimaforandringene fokuserer blant annet på karbonfangst, og anser teknologien for avgjørende i arbeidet med å redusere skadelige klimagassutslipp. Sammen med gode målrettede politiske miljøvennlige initiativ bidrar geo-engineering til å bremse den globale oppvarmingen.
De nordiske landene er allerede godt igang med utviklingen av karbonfangst, som fungerer som en støvsuger som suger karbon ut av atmosfæren. Men, er dette startskuddet for en prometheansk prosess hvor vi mennesker til slutt ønsker å kontrollere været?
Karbonfangst i Norden
Kort fortalt innebærer karbonfangst at man fanger CO2-utslipp fra industrielle prosesser, for deretter å gjenbruke gassen til annen verdiskapning, eller simpelthen permanent lagring dypt under bakken.
Norge lanserte nettopp karbonfangstprosjektet Norcem Brevik, som når ferdigstilt vil være verdens første fangstprosjekt ved en sementfabrikk, med en fangstkapasitet på rundt 400 000 tonn CO2 per år, om lag halvparten av fabrikkens årlige utslipp. I Lysekil i Sverige har et tilsvarende prosjekt ved Preem blitt lansert, og Danmarks første karbonfangstanlegg Amager Bakke begynner å operere i 2022 i København.
