Konvensjoner, avtaler og nøkkeldokumenter

0
120

Rio-konferansen – Rio de Janeiro 1992

Toppmøtet i Rio de Janeiro var enestående i FN-sammenheng både med hensyn til størrelse og omfanget av spørsmål som ble reist. Tjue år etter den første miljøkonferansen ønsket FN å hjelpe regjerninger til å revurdere økonomisk utvikling, og finne måter for å stanse ødeleggelsen av uerstattelige naturressurser og forurensing av planeten.

Budskapet på konferansen var at en holdnings- og adferdsforandring ville være nødvendig for å skape endringer. Budskapet reflekterte kompleksiteten av problemene vi står overfor: at fattigdom så vel som overdrevent forbruk av velstående befolkningsgrupper fører til skadelig belastning på miljøet. Myndigheter anerkjente behovet for å omdirigere internasjonal og nasjonal planlegging og politikk, for å sikre at alle avgjørelser som tas i økonomisk øyemed også tar med i beregning hvilken innvirkning disse vil ha på miljøet.

Den to uker lange Rio-konferansen førte til ratifisering av Agenda 21, en omfattende handlingsplan for å oppnå bærekraftig utvikling verden over, Rio-erklæringen om miljø og utvikling, og Skogprinsippene, en erklæring om prinsipper for bærekraftig forvaltning av skog.

Kilde: http://www.un.org/geninfo/bp/enviro.html

Agenda 21,Rio Declaration on Environment and Development, and TheStatement of principles for the Sustainable Management of Forests: http://www.un.org/esa/dsd/agenda21/

 

Kyotoprotokollen – Hva den betyr

Kyotoprotokollen er en internasjonal, juridisk bindende avtale for å redusere utslipp av klimagasser verden over. Den trådte i kraft 16. februar 2005.

Kyotoprotokollen er en internasjonal avtale som er bundet til FNs Klimakonvensjon (UNFCCC). Hovedtrekket i protokollen består i at det binder 37 industriland og det europeiske fellesskapet til å redusere utslipp av klimagasser. Målet er en gjennomsnittlig reduksjon på fem prosent i forhold til utslippsnivåene i 1990 i løpet av femårsperioden 2008 til 2012.

Hovedforskjellen mellom Kyotoprotokollen og rammekonvensjonen er at rammekonvensjonen oppfordretindustriland til å stabilisere utslippet av klimagasser, mens Kyotoprotokollen binder dem til å gjøre dette.

Ettersom industriland i hovedsak er ansvarlige for de nåværende, høye nivåene av klimautslipp i atmosfæren etter mer enn 150 år med industriell aktivitet, plasserer protokollen en tyngre byrde på utviklede land, gjennom prinsippet ”felles, men ulikt ansvar”.

Veien fremover                                                                                                                           

Kyotoprotokollen blir sett på som et viktig første skritt på vei mot en global reduksjon i utslipp av klimagasser, og utgjør et rammeverk for enhver fremtidig internasjonal avtale om klimaforandringer.

Innen 2012, som er slutten av den første perioden man har bundet seg til, må et nytt internasjonalt rammeverk ha blitt fremforhandlet og ratifisert. Dette nye rammeverket må innebære strenge krav til utslippsreduksjoner i tråd med kravene fra det mellomstatlige klimapanelet IPCC.

Kilde: http://unfccc.int/kyoto_protocol/items/2830.php

Kyotoprotokollen: http://unfccc.int/resource/docs/convkp/kpeng.pdf

 

COP15 – Københavnavtalen

Københavnavtalen er et dokument som delegater på Klimakonvensjonens partskonferanses 15. sesjon (COP 15) ble enige om å ”ta til etterretning” på det siste plenumsmøtet 18. desember 2009.

Avtalen ble uttegnet etter forhandliger der USA og BASIC-landene (Kina, India, Sør-Afrika og Brasil) var motparter. Københavnavtalen er ikke juridisk bindene og forplikter ikke land til å enes om en bindende oppfølging av Kyotoprotokollen etter at den nåværende avtalen løper ut i 2012.  

Kritikk har blitt rettet mot at avtalen ikke setter noen spesifikke reduksjonsmål for utslipp, og at COP delegatene kun tok avtalen ”til etterretning” og ikke vedtok den. .

København-avtalen:http://unfccc.int/resource/docs/2009/cop15/eng/11a01.pdf

Kilde: http://www.denmark.dk/en/menu/Climate-Energy/COP15-Copenhagen-2009/cop15.htm

 

Københavnavtalens avsluttende mediekonferanse

På den avsluttende pressekonferansen for UNFCCC i København sa Yvo de Boer at avtalen inneholdt en del ”veldig betydningsfulle elementer” slik som den spesifiserte grensen for temperaturstigning, finansieringskilder, og forpliktelse til skogbevaring og teknologioverføring. De Boer var imidlertid også åpen med hensyn til avtalens begrensninger. ”Men”, utalte han, ”avtalen er ikke juridisk bindende. Den binder ikke industriland til individuelle mål på dette tidspunkt. Den spesifiserer ikke hva store utviklingsland vil gjøre, og den gjør det ikke klart hvordan kravet på de 30 milliardene dollar avtalen omtaler skal fordeles mellom de individuelle bidragsyterne.” 

“Det er en viktig avtale… den har brakt sammen statsoverhoder og regjerninger fra nord til sør, i store og små land… men for å være ærlig, så tror jeg at man må innse at vi med dette har fått på plass en intensjonsavtale, og en indikasjon på at det finnes vilje til fremskritt. Dette er innholdsstoffer i en arkitektur som kan belyse de langsiktige utfordringene med klimaendringene, men det er ikke svar på utfordringen i presise juridiske termer. Det betyr at vi har mye arbeid som må gjøres på veien til Mexico,” sa de Boer.

Kilde: Yvo de Boer, “COP 15 closing press briefing»”, YouTube, UNFCCC, 19. desember, 2009.

 

Lenker til andre protokoller og konvensjoner

1979 Konvensjonen om langtransporterte, grenseoverskridende luftforurensinger:

http://www.unece.org/env/lrtap/full%20text/1979.CLRTAP.e.pdf

Trådte i kraft 16. mars 1983.

 

Wien-konvensjonen for beskyttelse av ozonlaget:

http://www.unep.org/ozone/viennaconvention2002.pdf

Trådte i kraft 22. september 1988.

 

Montreal-protokollen:

http://ozone.unep.org/Publications/MP_Handbook/Section_1_The_Montreal_Protocol/index.shtml

Trådte i kraft 1.januar 1989.

 

FNs klimakonvensjon (UNFCCC)

http://unfccc.int/essential_background/convention/background/items/1349.php

Trådte i kraft 21. mars 1994.

 

FNs konvensjon mot ørkenspredning i land som opplever alvorlig tørke og/eller forørkning, særlig i Afrika:

http://www.unccd.int/convention/text/convention.php?annexNo=0

Trådte i kraft 26. desember 1996.