17. MARS, 2014 – Visse konflikter resulterer i vold, mens andre blir løst på fredelig vis. Hvordan og hvorfor blir resultatet forskjellig og hvilke faktorer bidrar til konflikt?
Fattige land med væpnede konflikter havner ofte i en negativ spiral som er vanskelig å komme ut av. Utover den umiddelbare materielle og menneskelige ødeleggelse påvirkes samfunnet i lang tid og ofte følger flere konflikter.
Hvilke årsaker gjør at verden stadig er plaget av krig og væpnede konflikter?
Noen eksempler er:
– Mangel på grunnleggende naturressurser, for eksempel vann
– Skrøpelige politiske systemer som fostrer korrupsjon og dårlig forvaltning
– Utbredt fattigdom som skaper grobunn for interessemotsetninger
– Marginalisering eller ulikhet mellom forskjellige grupper i samfunnet
– Konkurranse om energikilder og mineraler
– Organisert kriminalitet og handel med narkotika
Forskeren Johan Brosché har nylig fremlagt sin avhandling ved Institutt for freds- og konfliktforskning ved Uppsala Universitet. I studiet har han undersøkt tre regioner i Sudan og Sør-Sudan og forsøkt å gå i dybden ved å sammenligne regioner som ligner, men hvor utfallet av konfliktene har vært annerledes.
Resultatet viste at regjeringen har en avgjørende betydning for hvilken vei konflikter tar.
«Når regjeringen tar parti i en konflikt og støtter noen befolkningsgrupper fremfor andre ødelegges mulighetene for samarbeid mellom gruppene og dermed økes risikoen for voldsomme følger. Økonomiske interesser spiller også en viktig rolle for utviklingen av en konflikt,» forteller Brosché til den svenske avisen Om Världen.
Brosché forklarer at det østlige Sudan for eksempel har den eneste oljeeksporterende havnen i landet og at regjeringen derfor har en større interesse i å ha stabilitet i området. Derfor har de ikke valgt side mellom befolkningsgruppene som er i konflikt der. I de andre regionene Brosché undersøkte eksisterte ikke de samme økonomiske interesser og her har regjeringen agert annerledes.
Hvorvidt regjeringen velger å ta side i konflikten avhenger også av om det er noen trussel mot regjeringen fra opposisjonsgrupper i samfunnet. For å stilne kritikere kan regjeringer også finne på å velge å støtte andre grupper.
En konflikt telles som aktiv hvis den har to stridende parter og minst 25 mennesker mister livet på slagmarken i løpet av ett kalenderår.
Omkostningene ved væpnet konflikt er meget høye og det tar omkring 20 år for handelen å fungere igjen etter store voldsepisoder. Slike konflikter kan bremse den økonomiske utvikling i en hel generasjon.
Du kan se en samlet liste over konfliktområdene i verden på: http://www.globalis.no/Konflikter
