Å redusere mattap og matsvinn er avgjørende i en verden der antallet mennesker som er berørt av sult har økt siden 2014 og tonnevis med spiselig mat går tapt og kastes bort hver dag. Anslagsvis 931 millioner tonn mat, eller 17 % av den totale maten tilgjengelig for forbrukerne i 2019, gikk i søppelbøttene til husholdninger, forhandlere og restauranter, ifølge ny FN-forskning utført for å støtte global innsats for å halvere matsvinn innen 2030. Torsdag 29. september er den internasjonale dagen mot matsvinn.
Kokk baner vei for å unngå matsvinn
En av kokkeproffene som har tatt opp kampen mot matsvinn er den svenske kokken Karin Sundgren, som både har skrevet boken «No waste, just taste» og også driver en virksomhet basert på å skape oppmerksomhet rundt matsvinn. Hun er en stor forkjemper for å ta vare på det vi spiser og jobber aktivt for å redusere matsvinn.
«Mitt mantra er vanligvis at ingenting skal være til overs. Hvis jeg lager noe, må jeg bruke alt i hele prosessen. Det er vanskelig, men tvinger meg til å være kreativ» sier Karin. «Jeg har alltid hatt et sosialt engasjement. Da jeg begynte å jobbe som kokk ble jeg oppmerksom på den enorme mengden mat som ble kastet hver dag. Med den enorme urettferdigheten og de økte forskjellene som råder i verden er mat det som står meg nærmest og hvor jeg besitter litt kunnskap, så det er der jeg eventuelt kan bidra med økt bevissthet».
Matsvinn er mat som er greit å konsumere, men som av ulike grunner ikke blir konsumert. Den største delen av matsvinnet skjer i husholdningene, men mat kastes unødvendig i hele næringskjeden av mange ulike årsaker. Vi kan dele maten vi kaster i to deler. En består av det uunngåelige matavfallet, som inkluderer for eksempel skall, bein og kaffegrut, og en annen del som består av det som kan unngås å kaste. Matsvinn forekommer i alle ledd i næringskjeden: i produksjonen, hos grossister, leverandører, butikker, restauranter og storkjøkken og i husholdninger. Men det er en endring i vente.
En bærekraftig matverden
«Bærekraft er noe som også kommer mer og mer innen kjøkkenbransjen» sier Karin Sundgren. «Mye har skjedd bare de siste 15 årene. Hvordan håndtere matavfall, avfallssortering og hvilke produkter som skal brukes. Det er likevel langt fra alle som har råd eller orker å bry seg. Derfor synes jeg det er bra når det blir en regel at man må opptre på en bestemt måte».
Mattap og sløsing undergraver bærekraften til matsystemene våre. Når mat går tapt eller kastes bort, blir også alle ressursene som ble brukt til å produsere denne maten, som vann, land, energi, arbeidskraft og kapital også bortkastet. I tillegg fører mattap og avfall til klimagassutslipp, noe som bidrar til klimaendringer. Mattap og matsvinn kan også påvirke matsikkerhet og mattilgjengelighet negativt, og bidra til å øke matkostnadene.
Enorme mengder mat som kastes
Globalt blir nesten en tredjedel av verdens mat aldri spist i følge FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO). Bærekraftsmål 12, Ansvarlig forbruk og produksjon, har ført til at FN har laget indekser som viser hvor mye mat som faktisk kastes eller av andre grunner ikke konsumeres. Disse har fått navnene Food Loss Index og Food Waste Index.
«For å virkelig få bukt med problemet kreves det betydelig større strukturelle endringer. Det at jeg oppe i Sverige snakker om å bruke skallet på gulroten kan føles som en fornærmelse for en stor del av verdens befolkning hvor matsvinn aldri har vært et problem – man spiser alt. Slik gjorde vi også her oppe for en del år siden», forteller Karin.
«Svinnet er et resultat av mye penger hos en del av befolkningen og for billig mat», sier Karin og fortsetter: «det er helt enkelt en ujevn fordeling jordens ressurser. Mindre svinn fører også til et bedre klima og derfor også til bedre leveforhold for mennesker som er rammet av naturkatastrofer som følge av den rike delen av jordens befolkning som står for overforbruk og den største delen av matsvinnet».
Sjekk disse fire konkrete tipsene til hvordan du kan redusere matsvinn:
1. Gå ofte gjennom hva du har i kjøleskapet og lag middagsplaner basert på det som allerede er hjemme. Kanskje du ikke trenger å måtte handle inn så mye for å få et komplett måltid. I tillegg kan du være kreativ og kanskje finne på nye kombinasjoner – ikke lås deg til oppskrifter!
2. Oppbevar råvarer på riktig måte for å øke holdbarheten.
3. Få tilbake tilliten til sansene dine. Lukt og smak på varene, ikke stol blindt på datostemplingen. Mange matvarer er fortsatt holdbare lenge etter best-før-datoen.
4. Velg grønnsaken eller produktet med kortest utløpsdato dersom du handler for å lage mat samme dag. Grønnsaker smaker ofte bedre når de er helt modne og du hjelper den næringsdrivende med å kvitte seg med varer som ellers mest sannsynlig ville blitt kastet.
