FNs Generalsekretær António Guterres uttalte i sin tale under FNs toppmøte om biologisk mangfold at «menneskeheten fører en krig mot naturen,» hvor han også henviste til global avskoging.
Den hyppige konverteringen av villmarksområder for matproduksjon er sammen med klimaforandringene de største bidragsyterne til naturens ødeleggelse, understreket Guterres.
«Vi er alle del av et skjørt nett som både vi og fremtidige generasjoner er avhengige av. Det er vår oppgave å styrke dette nettet,» sa Generalsekretæren.
På toppmøte for biologisk mangfold samles verdensledere for å revurdere de internasjonale målene for miljø, i tillegg til å utvikle nye initiativ for forebygging av naturødeleggelser.
Et av toppmøtes hovedmål er å sikre høyere ambisjoner for ivaretagelsen av jordens biologiske mangfold. Generalsekretæren la vekt på at til tross for utallige forpliktelser og bred innsats har ikke verden møtt de globale målene for biologisk mangfold. «Vi kan unngå de største miljøskadene ved å leve i harmoni med naturen, et gode som vil være fordelaktig for alle verdens borgere,» understreket Guterres.
En FN rapport publisert tidligere denne måneden konkluderte med at ingen av de 20 målene for biologisk mangfold er oppnådd. Ifølge FNs miljøprogram (UNEP) har verdens dyrebefolkning blitt redusert med 30% siden 1970-tallet.
Det var allerede en krise, nå er det verre
Menneskelige handlinger forandrer det biologiske mangfoldet på jorden. De fleste økosystem og deres biologiske mangfold er blitt eksponert for diverse miljøkatastrofer som habitatsødeleggelser, forurensning og klimaforandringer. Konsekvensene av dette er at et flertall av jordens økosystem nå er totalt ødelagte.
Tapet av det biologiske mangfoldet skyldes menneskers hensynsløse utvinninger. Følgende av denne systematiske nedbrytingen av økosystemer er i ytterste konsekvens utryddelse.
FNs toppmøte om biologisk mangfold
Heldigvis har det internasjonale samfunnet nå samlet seg for å øke ambisjoner og styrke naturvern. Biologiske konserveringsarbeid har nå tilgang til doblede finansielle ressurser på omlag $79-91 milliarder årlig. Det er også en økning i vernede naturområder på verdensbasis. Achim Steiner som leder FNs utviklingsprogram og leder toppmøte om biologisk mangfold uttalte at verden er på god vei til å oppnå naturvernsmålene om 17% av de utsatte landområdene og 10% av de utsatte havområdene.
Økonomiske ressurser er alt
Strategier og kunnskapsutveksling bidrar lite til jordens konserveringsarbeid dersom de ikke er støtte opp av robuste økonomiske ressurser. Forskning antyder at restaurerasjonen av de menneskeskapte ødeleggelsene på jordens biologiske mangfold vil kreve ytterligere $600-800 milliarder årlig. Til tross for høy oppslutning rundt toppmøte om biologisk mangfold har kun et fåtall av verdens land forpliktet seg til økt økonomisk støtte. Achim Steiner vektla nødvendigheten av økt økonomiske forpliktelse.
«Årlig bruker vi mindre enn $100 milliarder på naturen, det tilsvarer vårt forbruk på mat til kjæledyr! For å redde det biologiske mangfoldet kreves $700 milliarder, som utgjør mindre enn 1% av verdens bruttonasjonalprodukt, og bare en brøkdel av verdens $5.2 billiarder i subsidier til forbruk av fossile brensler.»
Vendepunkt
Som følge av COVID-19 pandemien blir FN konferansen om biologiske mangfold flyttet fra Oktober 2020 til Mai 2021. Konferansen som vil finne sted i byen Kunming i Kina, vil ha som formål om å vedta nye naturvernsmål for 2030. Disse målene vil være en videreutvikling av 2020 målene, hvor medlemsland forpliktet seg til å redusere naturskadelig praksis og beskyttet biologisk mangfold. Til tross for forpliktelser maktet ikke verden å oppnå målene for 2020, og dersom verden igjen kommer til kort, vil fremtidige generasjoner arve en fattig og nedbrutt verden.
Vi har fortsatt mulighet til å reversere de katastrofale ødeleggelsene på jordens biologiske mangfold, men tiden er ved å renne ut.
