Mer enn ett av tre krefttilfeller kan forebygges, ifølge tall fra WHO. Hvert år dør 10 millioner mennesker av kreft, noe som er mer enn HIV/AIDS, malaria og tuberkulose til sammen.
Innen 2030 forventer ekspertene at antallet kreftdødsfall vil stige til 13 millioner. Den internasjonale kreftdagen markeres søndag 4. februar gjennom en global innsats ledet av Union for International Cancer Control (UICC).
Siden 1 av 5 mennesker får kreft i løpet av livet, er forebygging av sykdommen blitt en av de største folkehelseutfordringene i det 21. århundret.
Mer enn en tredjedel av krefttilfellene kan forebygges, og ytterligere en tredjedel kan kureres hvis de oppdages tidlig og behandles riktig.
Fremskritt innen kreftforskningen
I dag vet vi mer om kreft enn noen gang tidligere. Ved å investere i forskning og innovasjon har vi sett ekstraordinære gjennombrudd innen medisin, diagnostikk og vitenskapelig kunnskap.
Jo mer vi vet, desto større fremskritt kan vi gjøre når det gjelder å redusere risikofaktorer, øke forebyggingen og forbedre diagnostisering, forebygging, behandling og pleie av kreft.
Påvirkning
De siste årene har FN, Verdens helseorganisasjon (WHO) og andre FN-organer anerkjent behovet for en global satsing.
I dag skjer over halvparten (65 %) av alle kreftdødsfall i de minst utviklede landene i verden. Selv i høyinntektsland finnes det ulikheter blant lavinntektsgrupper, urfolk, innvandrere, flyktninger og mennesker på landsbygda.
Ved å øke den offentlige og politiske bevisstheten og kunnskapen om kreft kan vi redusere frykt, øke forståelsen, avlive myter og misforståelser og endre atferd og holdninger.
Slik ser krefttallene ut i Norden
Finland:
En av tre finner vil få kreft i løpet av livet. Etter hvert som befolkningen blir eldre, øker også antallet krefttilfeller. Mer enn 35 000 personer får kreft hvert år. Nesten to av tre blir imidlertid friske igjen.
Kreftratene fortsetter å øke raskt. Innen 2035 forventes det at det vil være 46 000 nye krefttilfeller i Finland, og det anslås at opptil 40 prosent av finnene vil få kreft i løpet av livet. Kilde: syöpäsäätiö.fi
Island:
Mer enn halvparten av de diagnostiserte krefttilfellene rammer personer over 65 år. Omtrent en tredjedel av islendingene vil få kreft i løpet av livet. Kreft er årsaken til 28 % av dødsfallene. Menn: 572 av 100 000 Kvinner: 528 av 100 000 (2018-2022). Antall krefttilfeller forventes å øke med 52 % fra 2020 til 2050.Kilde: Den islandske kreftforeningen
Norge:
I 2022 ble det registrert 38 265 nye krefttilfeller. Forekomsten av kreft er relativt stabil sammenlignet med tidligere år, men noen kreftformer øker – særlig føflekkreft. Før fylte 80 år har rundt fire av ti nordmenn fått minst én kreftdiagnose, og i befolkningen som helhet er det nå over 300 000 personer som har kreft i sin sykehistorie (327 101 personer per 31.12.2022). I 2022 fikk 38 265 personer i Norge en kreftdiagnose, hvorav 20 487 var menn og 17 778 var kvinner. Dette er noe høyere enn i 2021. I Norge er det over 316 000 personer som har eller har hatt kreft. Før fylte 80 år har rundt fire av ti nordmenn fått minst én kreftdiagnose. Kreft rammer først og fremst eldre. Tre av fire krefttilfeller rammer menn og kvinner over 60 år. En vesentlig del av den kraftige økningen i krefttilfeller de siste tiårene skyldes derfor at vi blir flere og lever lenger enn før. Kilde: Kreft i Norge (kreftregisteret.no)
Danmark:
374 286 personer lever med kreft i Danmark (år 2021). 46 997 nye krefttilfeller i 2021, og tallet har økt hvert år. 1 av 3 får kreft før fylte 75 år. Kilde: Den danske kreftforeningen
Sverige:
I 2022 ble det rapportert 78 463 ondartede svulster for 72 108 personer til det svenske kreftregisteret. Antallet innrapporterte ondartede svulster har økt sammenlignet med 2021. Blant de som ble syke, var i underkant av 54 prosent menn og i overkant av 46 prosent kvinner. Den vanligste kreftformen blant kvinner er brystkreft og blant menn prostatakreft. Antallet personer i befolkningen som lever etter en kreftdiagnose har økt over tid, noe som kan tilskrives økt kreftoppdagelse og bedre overlevelse. Hudkreft fortsetter å øke, og økningen i malignt melanom er størst i de eldre aldersgruppene. Kilde: Socialstyrelsen
Les mer på WHO sider.
Les mer om FNs andre internasjonale dager i denne kalenderen.
