Moldova: «Et lite land med et stort hjerte»

Chișinău om våren – kastanjetrærne blomstrer, musikk strømmer fra fortauskafeer, og unge mennesker er å se overalt. Selv om det virker fredelig i hovedstaden i Moldova kan du, om du lytter, høre at alle snakke om krigen, diskuterer de siste nyhetene fra Ukraina og utveksler alarmerende historier og prognoser.

Siden 24. februar har over 450 000 flyktninger krysset grensen til Ukraina, og rundt hundre tusen har midlertidig bosatt seg hos Moldovas fire millioner mennesker.

 

Transformasjon

Natalia fra Odessa og hennes ett år gamle datter for tiden på utstillingskomplekset MoldExpo, som har blitt forvandlet til et flyktningsenter.

«Jeg ble tilbudt å reise til Europa, til Frankrike,» sier den 34 år gamle moren. «Men jeg vil ikke dra så langt. Jeg håper alt vil være over og jeg kan reise hjem».

Flyktningleir i Palanka, Maldova, på grensen til Ukraina.
Flyktningleir i Palanka, Moldova, på grensen til Ukraina. Foto: UN News

Da krigen først begynte, kunne man ikke presse seg inn på de store områdene med de romslige paviljongene.

«Det var ikke en eneste ledig kvadratmeter, jeg har aldri sett noe lignende i mitt liv, og folk bare fortsatte å komme,» sa Svetlana, en tolk som jobber med FN og andre organisasjoner, og hjelper dem med å kommunisere med både lokalbefolkningen og flyktninger.

«Beboere i Moldova begynte å samle inn penger med en gang og fylte bokstavelig talt utstillingssenteret med forskjellige eiendeler, de fortsatte å ta med tingene sine over,» fortsatte hun. «Min venn, en advokat, flyttet nærmere grensen for å gi juridisk rådgivning til de nyankomne. Og det er også hundrevis av mennesker som henne”.

 

En fleksibel plass

I dag huser MoldExpo-komplekset, som inntil nylig hadde vært brukt som et COVID-sykehus, 360 flyktninger, og i løpet av de første dagene holdt det opptil 1200 mennesker over natten.

Utstillingssenteret har blitt forvandlet til et transittknutepunkt der folk, utmattet av krigens farlige reise og galskap, får tak over hodet, et varmt måltid, juridisk rådgivning og, viktigst av alt, menneskelig sympati.

Det tilbyr beboerne litt hvile for å bestemme hvor og hvordan de skal gå herfra.

 

Skynder seg ut

Det er alltid lange køer ved den ukrainske ambassaden i Moldova. Personalet er overarbeidet, noe som gjør det vanskelig for de som raskt flyktet å erstatte dokumenter de kan ha mistet eller etterlatt seg.

«Vi er sigøynere fra Dnipro,» sa en kvinne som svar på vår hilsen. «Jeg har en datter i Tyskland, men vi kan ikke komme til henne der fordi vi ikke har ID-papirer, og det tar tid å erstatte dem.»

Foreløpig bor hun sammen med sine søstre og døtre i et lite avlukke i MoldExpo – med håp om å komme seg til Tyskland.

 

Stasjonert for å hjelpe

På MoldExpo jobber FN-ansatte, sivilsamfunnsorganisasjoner og frivillige døgnet rundt.

UNFPA Orange Safe space på MoldExpo, Moldova.
UNFPA Orange Safe space på MoldExpo, Moldova. Foto: UN News

FN organiserte såkalte «blue dots» for barnefamilier, og UNFPA gir et «Orange Safe Space» for de spesifikke behovene til jenter og kvinner.

Også noen mennesker trenger medisiner og andre former for medisinsk hjelp.

I «Orange Safe Space» blir flyktninger instruert i hvordan de unngår nettene som er satt opp av menneskesmuglere.

 

Tårefulle møter

Natalia sa at det er vanskelig for henne å kontrollere følelsene sine når hun ser på folk som mistet alt på et øyeblikk.

«Jeg fikk kjennskap til dette tilfellet som gjorde meg rystet i to eller tre dager,» sa hun, og fortalte historien til en 75 år gammel tidligere universitetsprofessor i Kharkiv.

Kvinnens sønn er i militæret, hennes datter og svigerdatter er leger, og svigersønnen en politimann.

Grunnet plikten kunne ingen av dem forlate Ukraina, så den eldre kvinnen måtte ta sine fem barnebarn – i alderen 4 til 14 – i sikkerhet på egen hånd.

Natalya, ansatt ved Refugee Cash Assistance Program.
Natalya, ansatt ved Refugee Cash Assistance Program. Foto: UN News

«Hun kunne ikke slutte å gråte», fortsatte Natalia. «Hun har ringt dem i to dager, og alle telefonene er frakoblet; hun er redd for at noe har skjedd med dem, og Kharkiv blir beskutt hele tiden. Alle på senteret vårt trøstet henne mens vi prøvde å nå dem på telefonene våre og distrahere barna med godteri».

Heldigvis viste det seg noen dager senere at alle fire var i live, det var bare ingen forbindelse.

Siden titusenvis av mennesker mottar økonomisk bistand fra FN-byråene, er MoldExpo også vert for et senter for økonomisk bistand.

«Folk er flaue over å ta imot penger, men de er rett og slett tvunget til å gjøre det,» sa Natalia, som jobber ved FNs senter for materiell bistand.

«Vi hører ofte, ‘ikke få en feil inntrykk, vi hadde alt der borte, vi ville ikke ha noen ting’. Mange av dem tilbyr seg å jobbe som frivillige og spør hvordan de kan hjelpe».

 

Åpne hjem og hjerter

En finansiell engangspakke som beløper seg til omtrent $190, utvides til familier som tar imot flyktninger i minst en uke. Men handler det egentlig om penger?

I en alder av 73 har Margarita Yevgenievna ingen planer om å pensjonere seg fra stillingen som barneskolelærer ennå.

Hun deler sin lille toromsleilighet med flyktninger.

«De tre personene fra Odessa er i det ene rommet, og jeg er i det andre. Inntil krigen er over, vil de bo hos meg,» sa hun og la til: «Jeg har også tre barn fra Ukraina i trinnet mitt.»

 

Krysser fortsatt grensen

Flyktningstrømmen har nå trukket seg betydelig tilbake, men ikke tørket ut.

Barnetegninger.
Barnetegninger. Foto: UN News

Omtrent to timers kjøretur fra Chișinău satte FN-organer og den moldoviske regjeringen opp en teltleir ved den ukrainske grensen.

Der kan flyktningene hvile eller overnatte, avhengig av rutetider som tar dem videre inn til byen eller til Romania.

«Vi hadde ikke forventet en slik mottakelse, vi dro hit tilfeldig, det var bare det at det var for skummelt å bli,» sa Irina, som nettopp ankom med sønnen fra Odessa. «Vi er veldig takknemlige for Moldova og FN.»

 

Hjertelig velkommen

På flyplassen i Chișinău, på veggen mellom passkontrollbodene, kan man lese følgende ord:

«Moldova er et lite land med et stort hjerte.»

Aktuelt

Generalsekretærens uttalelse om COVID-19