Miljøet har i flere tiår vært et hett samtaletema på Island. Inntil relativt nylig har klimaendringene blitt overskygget av en livlig debatt om fordeler og ulemper med vannkraft og geotermiske energiprosjekter i det sårbare, ikke-befolkede høylandet på sagaøyen.
For et tiår siden organiserte internasjonalt anerkjente islandske artister som Sigur Rós og Björk Náttúra-konserten, som ble den største utendørs musikkfestivalen i landets historie. Av Islands befolkning på 320.000 deltok 40.000. Målet var å kreve beskyttelse av høylandet. I 2008 var klimaendringene høyt på verdensagendaen med oppkjøringen til COP15 i København, men på Island ble det ikke snakket om.
Dette har endret seg betraktelig de senere årene, uten tvil på grunn av “Greta-effekten.” I 2019 har Björk oppfordret til klimahandling under sin verdensturne hvor en videohilsen fra Greta Thunberg har blitt vist.
Denne endringen kan også sees på listen over bestselgende bøker på Island der «On Time and Water» (utgis på norsk i 2020), en oppfordring til bærekraft, er en av de mest solgte sakprosa-bøkene. Klimaendringer og historie er vevd inn i forfatteren Andri Snær sin familiehistorie. Snær, en av medarrangørene av Náttúra-konserten, forklarte i et intervju med UNRICs nyhetsbrev at han meldte seg inn i miljøbevegelsen, men ikke for klimaet til å starte med.
– Men da møtte jeg en vitenskapsmann som sa at det var min plikt som historieforteller å snakke om klimaendringer. Jeg var skeptisk og påpekte at jeg ikke kunne stole på min egen forskning og var motvillig til å stole blindt på andre folks konklusjoner.
Andri Snær sier at han til å begynne med ble lett manipulert – til og med en Youtube-video kunne så vantroens frø.
– Når jeg først tok et dypdykk inn i emnet og hadde fakta foran meg, ble jeg overveldet av surheten i havene, smeltingen av isbreer og stigende temperaturer. Og når jeg klarte å lage en fortelling som jeg selv forstod, følte jeg at jeg også kunne forklare det for andre mennesker. Det hjalp at jeg har en spesiell familiehistorie som er relatert til dette, siden besteforeldrene mine er aktive medlemmer av det islandske glasiologi samfunnet.
Dette påvirket forfatterens beslutninger om å unngå en generisk, journalistisk fortelling. I stedet ble klimaendringene et spørsmål om «kjærlighet til planeten som motiv for å redde den.”
– Jeg begynte å tenke på hvor frakoblet vi er fra tid og ikke minst fenomener som atombomben. Vår forståelse av atomvåpen var radikalt annerledes når det bare var et konsept og før det ble brukt for å drepe hundretusener av mennesker. Vi skjønte plutselig at det kunne ødelegge alt liv på jorden.
Det samme gjelder klimaendringer – vi er fortsatt i stadiet med å tenke på det som et konsept som atombomben, før den eksploderte, forklarte Snær.
– Betydningen inkluderer ikke implikasjonene, fortsatte han.
– Vi kan fortsatt gjøre narr av det, ignorere det eller oppføre oss som om det ikke betyr noe.
Han påpeker at debatten relativt sett er ganske ung.
– Jeg tar denne utfordringen veldig alvorlig, og jeg har tenkt på dette i et tiår eller så, og det tok meg en stund å finne en måte å berøre folks tanker på. Jeg tar ting som ikke har noe med klimaet å gjøre og blander dem med vitenskapen, for eksempel mytologi. Dette er ikke noen ny idé. Robert Oppenheimer, faren til atomvåpenet, henviste til den indiske mytologien om Bhagavata Gita da han så på den første atombomben som ble detonert. Mytologi har alltid vært nært knyttet til kunnskap.
Hvorvidt islandske miljøforkjempere var for trege med å omfavne klimaendringer eller ikke, kan man ikke beskylde Snær for å ligge lavt i terrenget i disse dager. I tillegg til sin nye bok har han holdt foredrag hvor det talte ord og bilder forsterkes av musikken til Högni Egilsson fra gruppene Hjaltalín og Gus Gus.
– Som forfatter har jeg autoritet til å ta ubeslektede saker og integrere dem i et nytt ensemble. Fra min erfaring med kampanjer vet jeg at selv om nyheter har en informasjonsverdi, tar det virkelig en bok å tegne et helt bilde. 300 sider er et format som lar deg gå gjennom en flyt av ideer der du skaper en verden og et språk, som tilsvarer å skape en ny programvare. En bok er det eneste mediet som er i stand til det.
Snær fastholder at vi lever i en enestående periode i historien der alt står på spill, til og med liv på jorden.
– Det snakkes ikke mye om, men når diplomater møtes i FN diskuterer de fremtidens vær. Det er en helt ny, mytologisk stilling. På 1920-tallet møttes folk ikke internasjonalt for å snakke om fremtiden for klimaet. Heller ikke Djengis Khan.
– I dag velger vi politiske representanter som har fått rollen som klimaguder som kan påvirke hvordan været blir et århundre fra nå. Det er ikke sikkert at disse menneskene innser denne unike, nesten absurde situasjonen.
