Hvert sjette barn i verden vokser opp i områder med krig og konflikt. Den norske regjeringen vil bidra med minst 1 milliard kroner over de neste tre årene for å beskytte barn som lever i krig og konflikt.
– Dette er en av de største politiske og humanitære utfordringene i vår tid. Likevel er det en av de mest forsømte, sier utenriksminister Anniken Huitfeldt. Norge er nå ett av flere land som har kommet med konkrete forpliktelser for å beskytte barn bedre.
Beskyttelse av barn i væpnet konflikt
Forrige uke samlet representanter fra mange land og organisasjoner seg i Norge for en internasjonal konferanse. Temaet var beskyttelse av barn i væpnet konflikt. Samtlige har forpliktet seg til å følge opp arbeidet for å beskytte barn i væpnet konflikt.
– Barn er spesielt utsatte og sårbare for vold og overgrep i krig og konflikter, sier utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim.
Internasjonal konferanse
Den internasjonale konferansen om beskyttelse av barn i væpnet konflikt ble arrangert av Norge sammen med FNs barnefond (Unicef), Den internasjonale Røde Kors-komiteen (ICRC), Redd Barna og Den afrikanske union.
På konferansen deltok blant andre utenriksministere fra Somalia, Gambia, Sør-Sudan, Niger og Mosambik, i tillegg til leder fra FNs barnefond (Unicef), Den internasjonale Røde Kors-komiteen (ICRC), Redd Barna og representanter for Den afrikanske union og EU.
– Det er viktig for oss med et godt og flerårig samarbeid med de humanitære organisasjonene og med andre land. Den afrikanske union er en viktig partner for oss, også når det gjelder å beskytte barn, sier utviklingsminister Anne Beathe Tvinnereim.
Ny rapport
Rapporten som ble presentert under konferansen er laget på oppdrag fra Redd Barna. Den fastslår at 468 millioner barn i dag lever i krigs- og konfliktområder. Dette er en økning på hele 28 prosent siden 2015. Rapporten er utarbeidet av Fredsforskningsinstituttet i Oslo (Prio) og Uppsala Data Program (UCDP).
Mobilisering til handling
Konferansen var en del av oppfølgingen av arbeidet Norge gjorde som medlem i FNs sikkerhetsråd i 2021 og 2022, og en av hovedprioriteringene i Norges humanitære strategi om å beskytte sivile, inkludert barn. Den er en mobilisering til handling, men også et eksempel på at pådriverarbeid nytter, mener Tvinnereim.
– Barn som har vært barnesoldater, kommer tilbake til det vanlige samfunnet. Skoler brukes ikke lenger som militærforlegninger og står dermed i mindre fare for angrep. Det er viktig at stater deler slike erfaringer med hverandre og tar med seg verktøy som fungerer, sier hun.
Norges forpliktelser
Norges forpliktelser til barn i væpnet konflikt inkluderer å videreutvikle flerårige partnerskap, og arbeide for at beskyttelse av barn settes på agendaen i oppfølgingen av den politiske erklæringen om eksplosive våpen i tett befolkede områder (EWIPA), der Norge skal være vertskap for den første oppfølgingskonferansen i 2024. Andre forpliktelser er å prioritere barn på flukt under det globale flyktningeforumet i Genève desember 2023. Norge skal også fortsette kampen mot seksuell og kjønnsbasert vold, inkludert fokus på spørsmål av særlig relevans for beskyttelse av barn.
Les hele pressemeldingen her.
