Den 4. desember ble norsk seterkultur offisielt skrevet inn på UNESCOs liste over immateriell kulturarv. Arbeidet med å sikre denne anerkjennelsen startet allerede i 2018, og nominasjonen ble sendt inn av Norge i april 2023. Innskrivingen finner sted under UNESCO-møtet i Paraguay, Sør-Amerika.
Norge og Sverige har samarbeidet om nominasjonen, og representanter for seterkulturens organisasjoner fra begge land vil delta på en formell tildelingsseremoni i Oslo den 6. desember.
Fra 22 000 til under 900 setre
For 100 år siden var det over 100 000 setre i drift i Norge og Sverige. Dette tallet har siden blitt drastisk redusert. På 1950-tallet var det over 22 000 norske gårdbrukere med seterdrift, mens det i dag finnes under 900 aktive setre igjen. I Sverige er situasjonen liknende, med kun 250 som fortsatt driver «fäbodkultur».
Seterbruket har dype røtter i nordisk historie og er en viktig del av den felles kulturarven til Norge og Sverige. Selv om tradisjonen fortsatt holdes i live i enkelte skogsbygder og fjellområder, er den i dag truet og på vei til å forsvinne.
Norsk Seterkultur uttrykker på sin nettside et håp om at en heder fra UNESCO kan styrke seterdriftens status og sikre videreføringen av tradisjonen i moderne tid.
Blir en del av immateriell kulturarv
Seterkulturen skrives inn som en del av immateriell kulturarv. Denne typen kulturarv omfatter levende tradisjoner, kunnskap og ferdigheter som overføres fra generasjon til generasjon. Det kan for eksempel være muntlige tradisjoner, scenekunst, ritualer, festlige begivenheter og håndverksteknikker. Den er en viktig del av kulturelt mangfold og bidrar til interkulturell dialog og gjensidig respekt.
Verdien ligger ikke i selve uttrykket, men i kunnskapen og ferdighetene som formidles, noe som er viktig både for minoriteter og majoritetssamfunn, samt for utviklings- og industriland.
Les også Setesdals kulturarv på UNESCOs verdensarvliste