Hat sprer seg raskt i dagens digitale landskap. Derfor markerer FN 18. juni som den internasjonale dagen for å motarbeide hatefulle ytringer. Årets tema «Hate Speech and Artificial Intelligence nexus: Building coalitions to reclaim inclusive and safe spaces free of hatred» retter søkelyset mot hvordan kunstig intelligens (KI) både kan forsterke og bekjempe hat på nett.
Markeringen bygger på FNs strategi og handlingsplan mot hatefulle ytringer, lansert i 2019. To år senere ble 18. juni formelt utpekt som en FN-dag gjennom en resolusjon i FNs generalforsamling. Målet er å styrke internasjonal innsats mot diskriminering og polarisering, og å fremme respekt for menneskerettighetene i en tid hvor hatefulle ytringer sprer seg raskere enn noen gang før.
Økt hat i Norden
De nordiske landene forbindes ofte med åpenhet og tillit, men nå rapporterer både politi, ikke statlige organisasjoner og enkeltpersoner økende tilfeller av diskriminering på nett. Målgruppene er ofte religiøse minoriteter, LHBTQ+-personer og mennesker med innvandrerbakgrunn. Faktisk sier halvparten av EU’s muslimske befolkning at de blir diskriminert på en daglig basis, samt øker vold mot LHBTQ+-personer rundt hele verden.
I Norge viser en ny rapport fra politiet en 8% økning i hatkriminalitet det siste året. Flere organisasjoner melder også om mer digital trakassering, særlig rettet mot unge minoritetspersoner og aktivister.
Hat på nett har vært et særlig stort problem for Sverige hvor den svenske regjeringen har dokumentert organiserte angrep på nett som er rettet mot minoriteter, særlig mot muslimske og jødiske grupper. Slike hatefulle ytringer er ofte koblet til konspirasjonsteorier og desinformasjon.
Danmark og Island har også de siste årene opplevd en skjerpet og mer aggressiv retorikk i digitale rom. Her er hatet også særlig rettet mot personer med innvandrerbakgrunn.
Russisk propaganda og finsk sårbarhet
Finland har vært særlig utsatt for digitalt betingede hatepisoder, spesielt etter Russlands fullskala invasjon av Ukraina i 2022. Økt spenning har ført til både fiendtlighet rettet mot russisktalende i Finland, og til koordinerte forsøk på å spre hat og splittelse fra russiske aktører. Desinformasjon, propaganda og målrettede angrep på minoritetsmiljøer spres ofte via automatiserte kontoer og anonyme nettverk.
En ny fare fra kunstig intelligens
KI brukes i stadig større grad til å oppdage og begrense hatefulle ytringer på nettet. Men teknologien bringer også med seg betydelige utfordringer.
En av de største farene ligger i hvordan KI-systemer lærer. KI henter kunnskap fra tekst, bilder og annen informasjon som allerede finnes på nettet – et nett fullt av skjevheter og stereotypiske fremstillinger. Dersom innholdet KI trenes på preges av fordommer, risikerer man at disse videreføres og forsterkes gjennom bruken av KI.
Slike fremstillinger kan gi KI en uriktig forståelse av virkeligheten – og bidra til at bestemte grupper assosieres med negativt innhold.
Et felles ansvar mot hat
FN minner oss om at kampen mot hatefulle ytringer ikke handler om teknologi alene. Det handler om hvem vi vil være – som samfunn og som mennesker. Derfor må ansvaret deles. Myndigheter må stille krav til teknologiselskaper. Skoler må lære unge å lese og tolke det digitale språket kritisk. Og vi som enkeltpersoner må si fra når hat normaliseres, når noen usynliggjøres og når fellesskapet trues.