2. MAI, 2014 – «En kakerlakk kan ikke gi liv til en sommerfugl. Det er din plikt å rense ditt nabolag – knus kakerlakkene»!
Denne propagandameldingen ble kringkastet en vårdag i 1994 på den rwandiske radiokanalen Radio Télévision des Mille Collines (RTLM). Hjerteskjærende nok manifesterte disse hatefulle ytringene seg i et folkemord.
I anledning Verdensdagen for pressefrihet ønsker FN å understreke viktigheten av frie, uavhengige og pluralistiske medier, som respekterer og beskytter menneskerettighetene til alle individer. En presse som oppfordrer til hat og vold er ikke bare udemokratisk og inhuman, den undergraver også noen av kjernefunksjonene media har: å opplyse om fakta og bidra til utvikling.
Media spilte en avgjørende rolle i å fyre opp hat under det rwandiske folkemordet. 20 år senere har ekspanderingen av informasjonssamfunnet åpnet opp nye territorier hvor hatprat kan yngle. Den nettbaserte propagandaen og oppfordringen til hat i forbindelse med situasjonen i Ukraina er bare ett eksempel.
Men selv om medier kan bidra til krenkelsen av grunnleggende menneskerettigheter har de også et iboende potensial til å verne om dem. Politisk handling er ofte avhengig av informasjon som er innsamlet av mediesamfunnet. Når journalister rapporterer om grove menneskerettighetsbrudd kan de derfor også bidra til å beskytte de grunnleggende frihetene til andre mennesker.
Over hele verden risikerer journalister livene sine for å gjøre nettopp dette, blant annet i Syria, Den sentralafrikanske republikk og i Sør-Sudan. Etiopia er nok et land hvor journalistikk fortsatt viser seg å være en livsfarlig aktivitet. I følge International Federation of Journalists (IFJ) rangeres landet som ett av de verste i Afrika til å fengsle journalister. Etiopia har også drevet flere journalister i eksil enn noe annet land.
En av dem er Ephrem Shaul. Han arbeider nå med andre etiopiske journalister som er i eksil i Ethiopian Satellite Television (ESAT). Satelitttjenesten er det første uavhengige mediet som kringkaster usensurerte nyheter til Etiopia. Nesten alle journalistene i ESAT har blitt idømt livstid eller dødsstraff grunnet deres journalistiske aktivitet.
«Jeg ble forfulgt da jeg bodde i Etiopia», forteller Shaul. «Da jeg var student på Addis Ababa University i 2001 ble jeg arrestert på brutalt vis, etter at jeg gjorde fredelig krav på akademisk frihet. I 2005 ble jeg igjen brutalt arrestert, da jeg krevde at stemmene til det etiopiske folk ble respektert etter regjeringen hevdet de vant valget. Jeg har blitt arrestert for å være en menneskerettighetsaktivist, for å fredelig protestere mot regimets undertrykkelse. Men jeg har aldri gjort noe kriminelt».
Verdensdagen for pressefrihet er derfor også dagen for å vise støtte til de journalistene som blir trakassert, angrepet og fengslet som følge av deres yrkesutøvelse. Det er også en minnedag for å hedre journalistene som har måttet betale med livene sine, i forsøket på å gjøre verden til et bedre sted.
Friheten journalister har til å overvåke, etterforske og kritisere alle aspekter av et samfunn er både en forutsetning for demokratiets utvikling, så vel som en manifestasjon av respekten for demokratiske verdier. Ytringsfrihet i mediesfæren utgjør fundamentet for offentlig meningsutveksling og myndiggjør individer til å forme samfunnet. Eller som Shaul sier det:
«Uten pressefrihet kan du verken oppnå eller opprettholde et genuint demokrati».
