Individer, organisasjoner og samfunn går i økende grad rettens vei for å forsterke både private og offentlige klimaforpliktelser.
I følge en ny rapport fra FNs miljøprogram (UNEP), har andelen klimasøksmål økt betraktelig, og i skrivende stund er det over 1500 pågående søksmål i over 38 land. Mer enn 1200 av disse søksmålene foregår i det Amerikanske rettsapparatet.
Rapporten, med navnet «Global Climate Litigation Report: 2020 Status Review,» viser at antallet klimasøksmål har mer enn doblet siden 2017.
«Tidevannsbølgen av klimasøksmål driver den nødvendige kampen for klimatiltak,» uttalte Inger Andersen, sjef i UNEP. «Rapporten viser hvordan rettsapparater er viktige verktøy i arbeidet om å få gjennomslag for økte klimaambisjoner og målsetninger.»
Flertallet av søksmålene retter seg mot offentlige instanser, både nasjonale og lokale myndigheter. Men, utviklingen viser at også private bedrifter og foretak i større grad blir konfrontert med sitt klimaavtrykk gjennom søksmål.
Søksmålene belager seg som oftest på allerede eksisterende nasjonal- og folkerettslige lover, slik som retten til et sunt miljø. Med dette som utgangspunkt gjør miljøsøksmålene det mulig å stille bedrifter til ansvar, innenfor bindende rettslige rammer.
I Norden, fikk særlig det norske klimasøksmålet stor oppmerksomhet. Søksmålet, som ble fremmet av Natur og Ungdom og Greenpeace, hevdet at regjeringens utstedelse av oljeboringslisenser i Barentshavet krenket deres rett til «et sunt miljø.» Saken ble til slutt behandlet av høyesterett, som vurderte at regjeringen ikke hadde krenket folks rettigheter. Motstandsarbeidet mot norsk oljeboring må altså nå kjempes politisk, istedenfor rettslig.
Til sammenligning fikk den nederlandske Urgenda – saken, behandlet av nederlandsk høyesterett, et annet utfall. Rettskjenningen konkluderte med at stater har et ansvar til å sikre borgernes rett til liv, i kraft av de vedtatte europeiske menneskerettighetene. I praksis betydde dette en forpliktelse for regjeringer til å innføre nødvendige tiltak for å redusere farlig karbonutslipp, og bremse global oppvarming, ifølge nederlandsk høyesterett.
Ingen domstol har til nå idømt saksøkerne til å dekke motpartens saksomkostninger. Derimot understreker rapporten at statseide og private selskaper risikerer enorme økonomiske ansvar for å ignorere deres effekter på global oppvarming.
Rapporten konkluderer med at klimasøksmål fungerer godt som verktøy til å tvinge selskaper til å offentliggjøre klimaavtrykk, opphøre skadelig praksis eller «corporate green washing.»
Videre bidrar også søksmålene til å forhindre regjeringer i å utvanne allerede eksisterende klimapolitiske lovgivninger.
I Brasil har det for eksempel vært tre store klimasøksmål mot den sittende regjeringen. Disse hadde som formål å begrense avskoging og kommersialisering av ressursene i Amazonas.
UNEP rapporten noterte også et økende antall klimasaker i det globale syd, som Colombia, Indonesia, Pakistan og Sør-Afrika.
I Colombia fikk en gruppe medhold i sitt søksmål mot regjeringens avskogingsprosjekter i Amazonas. Den colombianske retten la særlig vekt fremtidige generasjoners rett til sunnhet, frihet og verdighet, som de videre koblet opp mot Amazonas´ velvære.
«Barn og unge krever et sikkert klima er viktige bidragsytere i kampen mot klimaendringene,» sa UNEP sjefen. «Og som det fremkommer av denne rapporten vedkjenner statlige rettssystemer seg deres avgjørende rolle i kampen mot klimaforandringene.»
