De siste to årene med krig i Sudan har gjort landet til en av de verste humanitære katastrofene i verden. Det er uten tvil sivilbefolkningen som betaler den høyeste prisen. Nesten 12 millioner mennesker har flyktet fra hjemmene sine. Noe som anses for å være den største flyktningkrisen i verden. Mer enn 3,8 millioner av disse flyktningene har krysset grensen og forlatt Sudan. Likevel advarte FN om at de «mørkeste kapitlene» for Sudan fortsatt ligger foran dem, etter at 100 mennesker ble slaktet i fordrivelsesleirer i Darfur-regionen i helgen.
De siste angrepene, som startet 11. april, så Rapid Support Forces (RSF) og styrker tilknyttet dem iverksette et koordinert angrep på Zamzam og Abu Shouk, to av de største leirene for internt fordrevne i Darfur. Den regionale hovedstaden i Darfur, El Fasher, ble også angrepet i helgen. Blant de drepte var 23 barn og ni humanitære arbeidere. De humanitære arbeiderne som ble drept, drev en av de siste gjenværende helsepostene i Sudan. Angrep på hjelpearbeidere ansees til å ha vært målrettede. Så langt har minst 90 humanitære arbeidere mistet livet.
Sivilbefolkningen lider
Sivile fortsetter å bære byrden av krigen. «Uvilkårlige artilleriangrep og flyangrep fortsetter å ta liv og påføre alvorlige skader,» sa FNs generalsekretær António Guterres i en uttalelse. «Markeder, sykehus, skoler, religiøse bygninger og flyktningleirer fortsetter å bli angrepet. Seksuell vold er utbredt, med kvinner og jenter utsatt for grufulle handlinger. Sivile lider under grove krenkelser og overgrep fra alle stridende parter.»
Mer enn 30 millioner mennesker trenger humanitær støtte. Halvparten av befolkningen – rundt 25 millioner – står i fare for å sulte. Hungersnød er blitt identifisert i minst fem områder i Sudan, og det anslås at situasjonen vil forverres ytterligere.
25 millioner sulter
I fjor nådde FN, sammen med sine partnere, mer enn 15,6 millioner mennesker med minst én form for bistand – og ofte flere. Likevel er behovene fortsatt overveldende. Konflikt og usikkerhet, kombinert med byråkratiske hindringer og drastiske kutt i midler, har hindret hjelpearbeidere i å trappe opp innsatsen, særlig i områdene der behovet er størst.
«Den eneste måten å sikre beskyttelse av sivile på, er å få en slutt på denne meningsløse konflikten,» sa Guterres. «Jeg er dypt bekymret for at våpen og jagerfly fortsatt strømmer inn i Sudan. Dette gjør at konflikten opprettholdes og sprer seg videre. Den eksterne våpenstøtten må opphøre. De som har innflytelse over partene, må bruke den til å bedre livene til Sudans folk – ikke til å forlenge denne katastrofen.»
Vi må ikke glemme Sudan
Grunnleggende tjenester er ødelagt. Millioner av barn er fratatt utdanning, og mindre enn en fjerdedel av helseinstitusjonene fungerer i de hardest rammede områdene. Angrep på infrastruktur har ført til strømbrudd, og mange mangler tilgang til rent vann. «Sudan er fortsatt en av FNs høyeste prioriteringer. Jeg vil fortsette å samarbeide med regionale ledere for å styrke vår kollektive innsats for fred,» sa generalsekretæren. «Vi må fornye fokuset vårt på å få en slutt på denne brutale krigen. Verden må ikke glemme folket i Sudan.»