I nesten ett år har svartehavsinitiativet, som Russland, Tyrkia og Ukraina ble enige om gjennom forhandlinger i FN, gjort det mulig for millioner av tonn korn og andre matvarer å forlate Ukrainas havner.
Her er de viktigste faktaene og tallene du trenger å vite:
Hva har Svartehavsinitiativet oppnådd siden avtalen ble undertegnet i juli 2022?
Nesten ett år etter at avtalen ble inngått, har mer enn 32 millioner tonn matvarer blitt eksportert fra tre ukrainske havner ved Svartehavet til 45 land på tvers av tre kontinenter.
Den delvise gjenopptakelsen av den ukrainske sjøeksporten som initiativet har muliggjort har frigjort livsviktige matvarer og bidratt til å snu den kraftige økningen i de globale matvareprisene. Prisene nådde rekordhøye nivåer kort tid før avtalen ble undertegnet.
FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) har registrert en jevn månedlig nedgang i matvareprisindeksen det siste året. Prisene har falt med over 23 prosent fra toppnivået i mars 2022.
Matvareprisene og inflasjonen er fortsatt høye. Hvordan har initiativet hjulpet millioner av sultne mennesker rundt om i verden?
Selv om de globale matvareprisene generelt sett har falt, er det mange faktorer som påvirker matvareprisene og den innenlandske matvareinflasjonen. Det gjelder blant annet valutakurser. Initiativet har bidratt til å koble matvarer fra Ukraina til globale forsyningskjeder, noe som har bidratt til lavere priser på verdensmarkedet.
FAOs matprisindeks har falt med 11,6 prosent siden juli 2022, da initiativet ble lansert. I samme periode har FAOs kornprisindeks falt med 14 prosent.
Hvorfor bør Svartehavsinitiativet fortsette?
Før konflikten var Ukraina en av de ledende eksportørene av korn og verdens ledende eksportør av solsikkeolje. Produksjonen må fortsette å flyte uhindret for å kunne forsyne markedene og bidra til å holde prisene nede.
Mangel på mat har konsekvenser for millioner av mennesker, særlig de fattigste. Det rammer de fattigste spesielt hardt når det kommer til helse, utdanning og sosial utjevning.
Har initiativet til hensikt å levere matvarer til lavinntektsland i Afrika og andre steder? Er det først og fremst humanitært eller kommersielt?
Målet med Svartehavsinitiativet er å legge til rette for eksport fra tre ukrainske havner.
Initiativet fastsetter ikke hvor eksporten skal gå. Eksport til alle land, både rike og fattige, kan imidlertid bidra til å berolige de globale markedene og dempe prisveksten på matvare.
Forsyninger som transporteres av WFP under initiativet, støtter direkte mennesker i nød i humanitære kriser. I juli 2023 kjøpte WFP 80 prosent av sitt globale hvetekorn fra Ukraina under initiativet, opp fra 50 prosent i 2021 og 2022.
Når skal initiativet fornyes, og for hvor lang tid?
Svartehavsinitiativet hadde opprinnelig en varighet på 120 dager fra 22. juli 2022. Det ble fornyet av alle parter 18. november for ytterligere 120 dager.
Den 17. mars ble alle parter enige om å fornye avtalen, men Russland gikk bare med på en forlengelse på 60 dager i påvente av en evaluering. Den 18. mai bekreftet Russland sin deltakelse i avtalen for ytterligere 60 dager. Dermed skal avtalen nå fornyes 17. juli.
Hvorfor har mateksporten gjennom initiativet falt kraftig de siste månedene?
Eksporten av matvarer gjennom initiativet har gått betydelig ned de siste månedene på grunn av det lavere tempoet i inspeksjonene og utelukkelsen av havnen Yuzhny/Pivdennyi fra initiativet.
Fra et rekordhøyt daglig gjennomsnitt på 11 inspeksjoner i oktober 2022, har det daglige gjennomsnittet falt til under fem i perioden april til juni 2023.
Den månedlige eksporten nådde en topp på 4,2 millioner tonn i oktober 2022, men var bare 1,3 millioner tonn i mai 2023.
