12. mars 2012. Vi får ikke bedre vilkår for alle ved å kopiere den industrialiserte verdens vei til vekst, skriver Gro Harlem Brundtland og Connie Hedegaard.
I takt med at jorden får stadig flere innbyggere, øker behovet for stadig mer vekst. Men det er først når vi fokuserer på de konkrete behovene at vi forstår omfanget av utfordringen vi står overfor.
Et barn som fødes i dag vil være 18 år i 2030. Innen den tid vil menneskeheten ifølge FNs beregninger etterspørre minst 50 prosent mer mat enn i dag, minst 45 prosent mer energi og minst 30 prosent mer vann. Dette er åpenbart en enorm utfordring. For hvordan kan vi på den ene siden innfri ønskene om mat, oppvarming og kjøling, transport og alle bekvemmeligheter det moderne mennesker etterspør – samtidig som vi håndterer klimautfordringene og unngår utpining av naturens ressurser?
Dobbelt utfordring
Dette er den doble utfordringen FNs generalsekretær ba oss og 20 andre i det globale bærekraftspanelet om å komme med forslag til løsninger på. Vår rapport er et innspill til Rio+20, FNs konferanse for bærekraftig utvikling i juni i år, men har gyldighet langt utover ett enkelt toppmøte. Vi har sett på hvor verden bør sette inn kreftene for å få til den bærekraftige utviklingen som verden var enig om i 1992. Handling må til, og det haster.
Verden trenger utvikling. Fattigdom er et problem vi må sette alle kluter til for å løse. Utvikling krever energi, men 1,4 milliarder mennesker har fortsatt ikke tilgang til elektrisitet. FNs generalsekretær har satt i gang et arbeid for å skaffe alle tilgang til bærekraftig energi innen 2030. Men vi får ikke bedre vilkår for alle ved å kopiere den industrialiserte verdens vei til vekst – basert på forurensende kull og olje. Vi vet bedre nå. Det finnes mindre forurensende løsninger. Dette er også en del av FNs initiativ, der målet er å fordoble bruken av fornybar energi og å bruke energi dobbelt så effektivt innen 2030.
Velfungerende markeder
For å nå målet om utvikling og vekst må vi bruke markedskreftene riktig. Velfungerende markeder er helt nødvendig. Uten markedets hjelp vil det være umulig å omstille oss til mer bærekraftige løsninger. Men markedskreftene kan ikke få ansvaret alene. Vi må sørge for politiske vedtak som kompenserer for mangler ved markedene. Vi må skape rammer som gjør det lønnsomt å være bærekraftig. Forurensning av vann og utslipp av CO2 er ikke gratis.
Panelet foreslår at alle land senest i 2020 skal ha innført en prispolitikk som oppmuntrer til miljøvennlige løsninger. Forurenseren må betale. I Europa har forurensning en pris gjennom skatter og handel med utslippskvoter. Vi vil ha andre deler av verden til å gjøre det samme, og vi må bli enda flinkere i Europa.
Menneskelige ressurser
Smart utvikling og vekst forutsetter at vi bruker våre menneskelige ressurser langt bedre enn i dag. Kvinner og ungdom må ha en langt sterkere rolle globalt. For de unge skal vi sikre utdanning for alle. Det skal være en styrke, ikke en byrde, å ha en stor, ung befolkning. For kvinner skal vi sikre like muligheter for å delta i samfunnsliv og økonomi. Ikke bare for kvinnenes skyld, men fordi det er smart og fremmer utvikling og vekst. De nordiske landene har nådd langt, men i store deler av verden har kvinner fortsatt ikke de samme rettigheter som menn. Diskriminering av kvinner er helt uakseptabelt.
Holde hverandre i ørene
Verden trenger å samles om nye mål for å stake ut en felles retning. Panelet foreslår å enes om et sett med bærekraftsmål frem mot 2030. FNs tusenårsmål frem mot 2015 handler om å avskaffe fattigdom. Det fokuset må vi beholde. Men bærekraftsmålene må favne bredere og de må gjelde alle land, ikke minst de rikeste. Målene kan handle om energi, klima, matsikkerhet, havmiljø, forbruk og produksjon. Så må vi holde hverandre i ørene for å leve opp til målene. Vi må vekk fra den tradisjonelle tenkingen der vi nøyer oss med å måle økonomisk vekst i form av bruttonasjonalprodukt. Vi må også måle hvor gode vi er på utdanning, helse, sysselsetting, miljø og klima. Uten fremskritt også på disse områdene har vi ingen grunn til å feire.
Lytte til advarsler
Panelet oppfordrer til å lytte mer til vitenskapens advarsler om jordens bæreevne. Når vi overskrider denne risikerer vi voldsomme reaksjoner fra naturens side som vil kunne ødelegge den velferden vi så gjerne vil skape. Hvis politikk ikke er basert på kunnskap havner vi på avveie. Panelet foreslår et stort globalt vitenskapelig initiativ, der forbindelsen mellom forskning og politiske beslutninger blir tettere. Vi må bli flinkere til å snakke og forstå hverandres språk.
En av verdens største utfordringer er at markedet er blitt globalt. Handelen er global. Kapitalen har hele verden som sitt marked. Nasjonale grenser er brutt ned, noe finanskrisen til de grader har vist oss. Men det politiske nivået har ikke maktet å følge opp. De internasjonale politiske institusjonene er ikke blitt tilsvarende styrket. Og gang på gang ser vi at regjeringer sliter med å holde tritt. Vi tenker for mye i siloer. Energi, matforsyning og vannforbruk henger uløselig sammen, men politisk behandles de ofte hver for seg. Helheten og overblikket forsvinner i kampen om enkeltgrupperingers kjepphester. Vi må tenke mer på tvers. Her ligger en enorm utfordring for måten vi samarbeider og lager politikk på, både nasjonalt og internasjonalt.
Ikke noe alternativ
Grunnsteinen for bærekraftig utvikling ble lagt med Brundtlandrapporten fra 1987, Our Common Future. Da som nå handler det om å dekke menneskers behov i dag uten å ødelegge fremtidige generasjoners mulighet for å dekke sine. Det er derfor vårt håp at når verdens ledere møtes i Rio i juni og gjør opp status for de 20 årene som er gått siden den første Rio-konferansen, så vil de ikke bare innse at vi har bruk for en «Brundtland 2.0». De vil også sørge for å gjøre noe med utfordringene og ta beslutninger som baner veien for en mer bærekraftig utvikling. Lett blir det ikke, men det finnes ikke noe alternativ.
