Vi markerer dette årets Internasjonale Dag for Ikke-Vold i en verden som er dramatisk forandret siden fjorårets markering. Den mektige motoren bak bølgen av forandring – som begynte i Tunisia og spredte seg så over Nord-Afrika, Midtøsten og andre steder – var akkurat den ikke-voldelige kampen for demokrati og menneskerettigheter.
Individene – mange av dem ungdommer – i midten og i hjertet av disse begivenhetene styrtet fastlåste regimer, irettesatte de som omfavner vold og oppmuntret andre undertrykte mennesker som kan tro på at ikke-vold kan hjelpe for dem også.
Det er en stor risiko for de som stirrer inn i et pistolløp bevæpnet kun med vissheten om at de har retten på sin side. Men modige individer som tror på og bruker ikke-vold tvinger undertrykkerne til å velge mellom to valg – slå ned hardere eller forhandle. Det første valget viser kun tomheten i systemet de forsvarer, det siste kan godt være en katalysator for forandring. Det er derfor ikke-vold så ofte forundrer de som møter den, det er derfor ikke-vold er så mektig.
FNs charter kjemper helt klart for en fredelig, ikke-voldelig tilnærming som første utvei – å bruke midler slik som forhandlinger, megling og rettslig oppgjør.
Når Sikkerhetsrådet sanksjonerer for å bruke makt, slik det ble gjort tidligere i år i Libya og Elfenbenskysten, var det for å beskytte sivile – og da kun som en siste utvei, i møte med vold.
Vårt ikke-voldelige arbeid med å bygge fredelige, stabile samfunn tar mange ulike former – fra å promotere verdeier og normer til å etablere institusjoner. Rettstaten, bærekraftig utvikling, bygge og lage fred – dette er alle elementer i FNs agenda for ikke-voldelig forandring. Vi etterstreber å gripe inn tidlig, før situasjonene eskalerer og raskt når de gjør det. Vi styrker vårt strategiske partnerskap slik at vi kan reagere raskere til kriser samtidig som vi støtter nasjonale institusjoner for megling og dialog.
Denne dagen sammenfaller med fødselsdagen til Mahatma Gandhi, leder av Indias historiske og ikke-voldelige bevegelse for frigjøring. Hans transformative og overskridende tilnærming hadde dype røtter i Indias fortid. To tusen år tidligere forkastet Keiser Ashoka krig og henga seg selv til fredelig utvikling for samfunnet han ledet. Hans idé om fred og ikke-vold ble forlenget til å gjelde dyr og planter – bærekraftig utvikling før sin tid.
Andre rundt om i verden har året det samme banner, fra Chico Mendes i Brasil til Dr. Martin Luther King, Jr. i USA, fra Nelson Mandela i Sør-Afrika til professor Wangari Maathai i Kenya. Alle disse lederne inspirerte globale bevegelser hvor de ble tilsluttet av mange flere som omfavnet ikke-vold som en kjerne verdi og livgivende prinsipp.
Den tidløse makten av ikke-vold, som har oppnådd så mye i det siste året alene, har en viktig rolle å spille i alle land, inkludert de etablerte demokratiene. På denne Internasjonale Dagen, la oss igjen stille oss bak budskapet om ikke-vold. Ikke-vold er ikke bare en effektiv taktikk, det er også en strategi og den endelige visjonen. Varige løsninger som fred kan kun komme gjennom varige midler – ikke-vold.
Ban Ki-moon, FNs Generalsekretær
Foto: FN / Pernaca Sudhakaran
