Utviklingsplaner må inneholde tiltak for å bedre tilgangen til rent vann og tilfredsstillende sanitære forhold.

0
631
World Bank/Allison Kwesell

World Bank/Allison Kwesell
1. NOVEMBER, 2013 – FNs medlemsland må sørge for at utviklingsplanene post-2015 adresserer ulikheter som hindrer millioner av menneskers tilgang til basistjenester som rent vann og tilfredsstillende sanitære forhold.

Den felles uttalelsen fra FNs barnefond (UNICEF), FNs høykommissær for menneskerettigheter (OHCHR), Friends of Water og FNs spesialrapportør for menneskets rett til rent drikkevann og tilfredsstillende sanitære forhold oppfordrer medlemslandene i FN til å legge rammeverket for en post-2015 utviklingsplan rundt prinsippene om likhet og lik behandling fri for diskriminering.

Uttalelsen ble lansert i forkant av en paneldiskusjon ved FNs hovedkvarter. Paneldiskusjonen ble arrangert sammen med den permanente finske misjonen til FN og kontoret for spesialrapportørene, og omhandler målingen av ulikheter i utviklingsplanene for post-2015..
«Jeg er enig med de som mener at en utiklingsplan post-2015 må adressere ulikheter. Vi må bryte ned de mange og varierte barrierene som marginaliserer de mest sårbare i vårt samfunn, vi kan på denne måten oppnå et samfunn preget av verdighet til alle,» sa FNs visegeneralsekretær Jan Eliasson.

Han la til at mens tusenårsmålet for å sørge for tilgang til bedrede vannkilder er nådd, er det fortsatt 768 millioner mennesker i verden som mangler tilgang til trygt drikkevann. I tilegg til dette gjør 1 milliard mennesker fortsatt sitt fornødne i det åpne, grunnet manglende tilbud av tilfredsstillende toaletter.

«Mange fattige mangler ikke bare tilgang til rent vann, de må ofte også betale mer enn andre for den lille tilgangen de faktisk har,» sa han. «Over hele den tredje verden kan personer som lever i slummen betale opptil ti ganger mer for vann enn innbyggere i byer som New York eller London.»

Tilgang til rent vann og tilfredsstillende sanitære forhold er spesielt viktig for kvinner. I områder hvor gjennomsnittsinntekten er lav og det er mangelfull tilgang på tilfredsstillende sanitære forhold, må kvinner stå i kø i timevis for å benytte fasilitetene. Noen må fortsatt gjøre sitt fornødne i det åpne, noe som gjør dem sårbare for seksuelle overfall.