FNs generalsekretær António Guterres åpnet FNs tredje havkonferanse mandag med en direkte tiltale mot menneskehetens splittede forhold til havet. «Havet er den ultimate kollektive ressursen,» sa han til delegatene som var samlet i Nice. «Men vi svikter det.»
Han advarte om at havene (som absorberer 90% av overskuddsvarmen fra klimagassutslipp) blir nå totalt overbelastet. Overfisking, stigende temperaturer og plastforurensning dreper korallrevene og truer hele havets økosystemer. Guterres påpeke også at havet stiger, noe som kan føre til «ødelegge avlinger og svelge kystlinjen,» han tilførte at havet stigning «truer overlevelsen til flere øyer.»
Oppfordring til forvaltning
Mer enn 50 stats- og regjeringssjefer deltok på åpningsseremonien i Nice. Blant dem var Brasils president Luiz Inácio Lula da Silva og Europakommisjonens president Ursula von der Leyen – en demonstrasjon av politisk makt som understreker toppmøtets tyngde.
Totalt er over 120 land representert i den fem dager lange samlingen, kjent som UNOC3, som signaliserer en økende erkjennelse av at havets helse er uatskillelig fra klimastabilitet, matsikkerhet og global rettferdighet.
I år er det Frankrike og Costa Rica som arrangerer toppmøte i Nice. Frankrikes president Emmanuel Macron talte derfor etter Guterres. Han fulgte opp med en kraftig appell om vitenskap, lov og multilateral besluttsomhet.
«Havets bunn er ikke til salgs, like lite som Grønland er til salgs, like lite som Antarktis eller det åpne hav er til salgs,» erklærte han. «Hvis jorden varmes opp, koker havet.»
Han insisterte på at havets skjebne ikke kunne overlates til meninger eller markeder. «Den første responsen er derfor multilateralisme,» sa Macron. «Klimaet, i likhet med biologisk mangfold, er ikke et spørsmål om mening; det er et spørsmål om vitenskapelig etablerte fakta.»
En traktat innen rekkevidde
Et av toppmøtets hovedmål er å bidra til å sette i kraft Høyhavstraktaten (kjent som BBNJ) avtalen – som ble vedtatt i 2023 for å beskytte liv i internasjonalt farvann. Seksti ratifiseringer kreves for at traktaten skal bli bindende internasjonal lov. Emmanuel Macron kunngjorde at denne milepælen nå er innen rekkevidde.
Tonen som ble satt av åpningstalene gjorde det klart at Nice vil være scenen for forhandlinger med høy innsats – om å ferdigstille en global traktat om plastforurensning, opp skalering av havfinansiering og navigering av motstridende meninger rundt havbunnsgruvedrift. Bunntrolig er også et svært aktuelt tema.
Samtalene vil kulminere i vedtakelsen av en politisk erklæring og avdukingen av Nice-handlingsplanen for havet. Planen skal trolig være en plan i tråd med det Kunming-Montreal Global Biodiversity Framework, en avtale fra 2022 for å beskytte 30% av marine og terrestriske økosystemer innen 2030.
«Dyphavet kan ikke bli det ville vesten,» advarte António Guterres.