Bekjempelsen av matsvinn er en stor utfordring, både i europa og globalt. Den bekymringsfulle realiteten er at en stor del av vår matproduksjon blir kastet, noe som resulterer i alvorlige miljømessige, sosiale og økonomiske konsekvenser.
Hvert år går nesten en tredjedel av maten som produseres for menneskelig forbruk, tapt eller blir til avfall på verdensbasis. Vi kaster også vitale ressurser som energi, jord og vann som brukes i matproduksjonen. Dette problemet har også en etisk dimensjon, da antallet mennesker som lider av sult globalt, økte til 828 millioner i 2021. I EU avslørte Eurostat-data fra 2021 at 33 millioner mennesker (7,4% av den totale EU-befolkningen) ikke har råd til et kvalitetsmåltid annenhver dag.
Forstå forskjellen: Matsvinn vs. Matavfall
Matsvinn oppstår under produksjon, etter høsting og i behandlingsprosesser innenfor matforsyningskjeden. Tap av mat knyttet til detaljhandel og forbrukerkjøp kalles «matavfall». Dette skjer på slutten av matkjeden, spesielt i detaljhandelen og under endelig forbruk.
Kvantifisering av matsvinn i Europa
I EU genereres det årlig rundt 88 millioner tonn matsvinn. Dette medfører anslåtte kostnader på 143 milliarder euro. Eurostat estimerte at i 2020 kom 53% av matsvinnet i EU fra husholdninger. Bearbeiding og produksjon utgjorde den nest største delen (20%). Restauranter og matservering bidro med 9%, og grossist- og detaljhandel med 7%.
Viktigheten av å redusere matsvinn og matavfall
Når mat kastes, kaster vi ikke bare selve maten, men også ressursene som ble brukt i produksjonen. Å redusere matsvinn på detalj-, mat- og husholdningsnivå har mange fordeler både for mennesker og planeten. Det øker matsikkerheten, håndterer klimaendringer, sparer penger og reduserer belastningen på miljøet. Å redusere matsvinn og matavfall bidrar til å ernære den globale befolkningen på en miljøvennlig måte, forbedrer ressursutnyttelsen og reduserer utslippene av drivhusgasser.
Slik reduserer du matsvinn
Alle kan spille en avgjørende rolle i å begrense matsvinn. Det krever ofte minimal innsats, som fører til besparelser og miljøfordeler. FNs bærekraftsmål 12.3 har som mål å halvere globalt matsvinn per innbygger og redusere matavfall i produksjon- og forsyningskjeder innen 2030. Her er noen praktiske skritt du kan ta for å kaste mindre mat og verdsette matens verdi:
- Kjøp smart: Kjøp bare det du trenger, og planlegg måltidene dine. Lag en handleliste for å unngå overkjøp.
- Oppbevar maten optimalt og utnytt rester: Bruk lufttette beholdere for å holde åpnet mat frisk i kjøleskapet, og sørg for at emballasjen er tett lukket. Frys rester for senere bruk eller inkluder dem i et annet måltid.
- FIFO-regelen (First In, First Out): Bli kjent med datomerking som «siste forbruksdato» og «best før»-datoer, og prioriter forbruket deretter. «Siste forbruksdato» angir når maten ikke lenger er trygg å spise, mens «best før»-datoer indikerer når maten er av beste kvalitet, men kan fortsatt spises hvis den oppbevares riktig.
- Sett opp en kompostbeholder: I stedet for å kaste matrester i vanlige søppelbøtter, bør du vurdere å sette opp en kompostbeholder for frukt- og grønnsaksavfall samt annen ubrukt mat. Kompostering tilfører verdifulle næringsstoffer til jorden, reduserer behovet for kjemisk gjødsel og fremmer jordens fruktbarhet og næringsinnhold for planter. Det hjelper også med å redusere utslipp av klimagasser knyttet til avfallstransport og -håndtering.
- “Sharing is caring”: Gi bort overskuddsmat for å hjelpe dem som trenger det, og forhindre at det blir kastet.
Er du sulten etter en løsning? Hjelp oss med å spre budskapet den 29. september, den Internasjonale dagen mot matsvinn og forsøpling. Dagen gir en unik mulighet til å rette oppmerksomheten mot disse problemene. Årets tema er «Reduser matsvinn: Ta tiltak for å transformere matsystemer.» Dagen fremhever viktigheten av å redusere matsvinn og transformere landbruks- og matsystemer for å bidra til å oppfylle agendaen for 2030.
