Å sørge for alle menneskers gode helse er helt avgjørende for en bærekraftig utvikling. I dag markeres Verdens kreftdag – en dag skapt for å øke bevisstheten rundt en sykdom som tar livet av 9,6 millioner mennesker hvert år på verdensbasis.
Kreft er den nest vanligste dødsårsaken i verden og tar livet av to og én halv ganger flere mennesker enn HIV/AIDS, tuberkulose og malaria til sammen. Kreft utøver en enorm fysisk, emosjonell og økonomisk belastning på pasientene og deres pårørende, på lokalsamfunn og på lokale helseinstitusjoner. I land med robuste helseinstitusjoner er overlevelsesraten for mange krefttyper høy, fordi sykdommen blir oppdaget tidlig, behandlet skikkelig og omsorgen for kreftoverlevende er god. I lav- og mellominntektsland har mange kreftpasienter ikke tilgang til rask diagnostisering, rimelig medisin eller kreftbehandling av høy kvalitet.
Omtrent 70 % av krefttilfeller med
dødelig utgang forekommer i lav- og mellominntektsland. FNs bærekraftsmål innebærer at pasienter som dør av kreft og andre typer kroniske sykdommer skal reduseres med en tredjedel. Verdens helseforsamling (WHA) vedtok i 2017 en resolusjon som oppfordret regjeringer og Verdens helseorganisasjon til å fremskynde de tiltak som ble spesifisert i FNs globale handlingsplan og FNs 2030-agenda for bærekraftig utvikling. Mye kan gjøres for å redusere det høye antallet av mennesker som dør av kreft hvert år.
Tidlig stilte kreftdiagnoser redder liv og reduserer også behandlingskostnadene – særlig i utviklingsland der flertallet av krefttilfeller blir diagnostisert for sent. Pasienter diagnostisert med noen av de vanligste krefttypene, som brystkreft, livmorhalskreft, og tykktarmskreft, har gode sjanser for å bli friske om sykdommene deres oppdages tidlig. Å sørge for en mer effektiv helsetjenestefinansiering, forbedre sanitærforhold og hygiene, oppmuntre til en sunn livsstil, øke tilgangen til helsetjenester, og redusere luftforurensning, vil også kunne bidra til å redusere antall dødsfall.
Over hele verden jobber forskjellige FN-organisasjoner med å øke det politiske engasjementet for forebygging og riktig behandling av kreft, med å koordinere og gjennomføre kreftforskning, og med å styrke helseinstitusjoner på nasjonalt og regionalt nivå.
Som et ledd i å oppnå FNs bærekraftsmål lanserte Verdens helseorganisasjon i 2018 et globalt initiativ for barnekreft. Dette har som mål å assistere ulike lands myndigheter med å bygge opp effektive helsetjenester særlig rettet mot barnekreft. Målet er at innen 2030 skal minst 60 % av alle barn diagnostiert med kreft overleve sykdommen. Kreft er den ledende dødsårsaken for barn og unge over hele verden, og cirka 300 000 barn i alderen 0 til 19 år blir diagnostisert med kreft hvert år. I motsetning til kreft hos voksne, har det store flertallet av kreft hos barn en ukjent årsak. I høyinntektsland overlever mer enn 80 % av barn med kreft sykdommen. I mange lav- og mellominntektsland er det tilsvarende antallet kun 20 %.
For å unngå kreft som voksen er det mye som kan gjøres på individnivå. Mellom 30 og 50 prosent av krefttilfeller med dødelig utfall kan forhindres ved å kutte ned på eller unngå visse risikofaktorer som tobakk, usunt kosthold, mye stillesitting, overdreven alkoholforbruk, ubeskyttet sex og eksponering for ultrafiolett stråling og luftforurensning i byer og urbane strøk.
