I en tid hvor det absolutte forbudet mot tortur regelmessig utfordres over hele verden, er den internasjonale dagen til støtte for torturofre viktigere enn noensinne. Dagen hedrer og støtter ofre og overlevende etter tortur og de som fortsatt tortureres i dag. Den ble vedtatt av generalforsamlingen i 1997 for å markere målet om å utrydde tortur.
Tortur er en forbrytelse mot menneskeheten. FN har fra begynnelsen av fordømt det som en av de mest avskyelige handlinger begått av mennesker mot sine medmennesker. Det er forbudt av FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter, men det er fortsatt en nåværende realitet – nesten fire tiår etter at den banebrytende konvensjonen mot tortur og annen grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff trådte i kraft i 1987.
Mange land bruker fortsatt torturmetoder, noen rutinemessig og systematisk. Tortur skjer ofte i hemmelighet – i blant annet avhørsrom eller fengsler.
Forbudt i teori, begått i praksis
Tortur kan ikke rettferdiggjøres under noen omstendigheter, men det fortsetter å finne sted over hele verden. Det skjer i fengsler og interneringssentre, slik som Syrias Saydnaya militærfengsel. Dette fengselet har blitt kjent for verden som åsted for tortur, ubeskrivelig grusomhet og dyp lidelse. Tidligere innsatte har beskrevet å ha blitt torturert fra det øyeblikket de ble arrestert.
Det skjer også under krig og konflikt. Gjennom Russlands invasjon av Ukraina har rapporter om torturhandlinger begått av russiske soldater mot det ukrainske militæret og sivile vært utbredt. Noen regjeringer og statlige tjenestemenn prøver også å legitimere tortur i krigen mot terror, og for å styrke nasjonal sikkerhet. Et eksempel på dette er de mange torturtilfellene utført av den srilankiske regjeringen.
Hva er hensikten med tortur?
Tortur brukes vanligvis til å skaffe informasjon fra noen, presse frem falske tilståelser, stille dissens, eller som en grusom form for straff og fornedrelse. Politiske motstandere, minoritetsgrupper og marginaliserte befolkninger, menneskerettighetsaktivister og de som uttrykker en mening visse er uenige i, blir ofte målrettet. Stadig flere barn utsettes for tortur.
Det finnes ulike former for tortur. Metodene kan være av fysisk karakter, som slag og elektriske støt. De kan også være seksuelle, for eksempel voldtekt. De kan også være psykologiske, for eksempel søvnmangel og falske henrettelser. Selv om tortur ofte er forbundet med barbariske praksiser som elektriske støt og waterboarding, inkluderer slike overgrep også umenneskelige fengselsforhold, isolasjon og nektelse av medisinsk behandling.
De skadelige konsekvensene av tortur
Ofre for tortur lider av synlige og usynlige sår. Den alvorlige smerten og lidelsen det forårsaker fortsetter lenge etter at torturhandlingen stopper. Overlevende etter tortur opplever ofte livslang fysisk og psykisk lidelse på grunn av smerten de har blitt påført. Dette inkluderer kronisk smerte og funksjonshemming, PTSD, depresjon, traumer eller død. Mange ofre lever i konstant frykt og har hyppige panikkanfall.
Fra skrekk til helbredelse – hvis ressursene er tilgjengelige
Å komme seg etter tortur krever raske og spesialiserte programmer. Ressursene som finnes for torturofre varierer sterkt. Utviklede land har vanligvis tilgang til et bredt spekter av ressurser, inkludert rehabiliteringssentre, medisinsk behandling, rådgivning, monetær kompensasjon og støttegrupper.
Derimot mangler underutviklede land viktige ressurser for at torturofre skal få den nødvendige omsorgen de behøver. Uten det har de aldri en følelse av mestring eller fred, og lever i konstant fysisk og mental horror.
Vi må verne om menneskeverdet
Ifølge FNs generalsekretær António Guterres, må «torturister aldri få lov til å slippe unna med sine forbrytelser, og systemer som muliggjør tortur bør transformeres eller demonteres.»
I dag går FNs medlemsland, interessenter, sivilsamfunn og enkeltpersoner over hele verden sammen for å støtte torturofre og deres familier. Vi må fortsette å snakke ut mot tortur og opprettholde menneskeverdet. Det ødelegger mennesker, tærer på rettsstaten, undergraver rettssystemet og undergraver befolkningens tillit til offentlige institusjoner.
Les mer om FNs frivillige fond for torturofre her.
