Vil skolestreikerne redde planeten vår?

Skolestreik for klimaet – kjent ved forskjellige navn i forskjellige land, inkludert School Strike 4 Climate, Fridays for Future og Youth For Climate – startet med en 16 år gammel svensk jente, Greta Thunberg, som en fredag bestemte seg for å streike fra skolen og sitte på trappene av Stockholms parlament med et skilt der setningen «skolstrejk för klimatet» stod påskrevet i store blokkbokstaver. Den første fredagen streiket hun alene, men etter bare få uker ble hun akkompagnert av tusenvis.

I desember ble hun invitert til FNs klimatoppmøte i Katowice hvor hun beskyldte verdensledere for å oppføre seg som uansvarlige barn. I forrige uke ble 16-åringen oppnevnt som kandidat til Nobels fredspris.

De aller støreste klimastreikene har funnet sted i Belgia. Dette skyldes blant annet frustrasjon over landets manglende klimatiltak og de nasjonale og regionale regjeringenes samarbeidsproblemer når det gjelder å koordinere klimatiltak. I Belgia er den 17-årige klimaaktivisetn Anuna de Wever skolestreikernes ansikt utad. Hun oppdaget Greta Thunberg i desember 2018 og bestemte seg for å spre budskapet ved å legge ut en video på sosiale medier, og oppfordret sine medelever til å gjøre noe for klimaet. Den 15. mars holdt hun tale til 30.000 unge og voksne som tok del i den ukentlige klimamarsjen i Brussel.

– Vi ber politikere om å huske at vi er en generasjon som står overfor en eksistensiell krise, og at dette er øyeblikket hvor de kan vise mot. Vi har studenter for klima, forskere for klima og til og med besteforeldre for klima, men hvor er politikerne for klimaet? ropte de Wever til folkemengden og reflekterte det tydelige budskapet fra resten av klimademonstrantene.
Climate March Brussels 3Bevegelsen har vokst seg til et verdensomspennende fenomen som nådde over en million demonstranter på mer enn 2000 steder i minst 125 land da den første globalt organiserte streiken gikk av stabelen 15. mars. Solen steg først i New Zealand og i løpet av de påfølgende timene, gikk studenter i Sør-Korea, India, Nigeria og i alle store europeiske hovedsteder i klimamarsj. Deretter sluttet USA og Sør-Amerika og til og med Antarktis seg til skolestreikene. Uken etter demonstrerte 40.000 norske skoleelverover hele landet for klimaet – den største klimaskolestreiken i landet så langt. I alle de nordiske landene har ungdommen nå fulgt Greta Thunbergs ledelse.

13 år gamle Agla Elín Davíðsdóttir er en islandsk jente som har deltatt i klimademonstrasjoner utenfor parlamentet i Reykjavík.

– Reaksjonene har vært veldig positive, de fleste av mine venners foreldre støtter oss, og til og med lærerne støtter oss selv om vi går glipp av noen skoletimer.

Agla Elín sier at barn på hennes alder har begynt å snakke om klimaet takket være denne bevegelsen. I hvert fall i sin klasse og på sin skole:

– Dette betyr mye for meg og vennene mine. Folk tror at barn ikke er interessert i dette og ikke vet hva som skjer, men det er ikke sant. Det er mange barn som vil ha endringer og er klare til å kjempe for det.

Skolestreikernes hovedkrav er at beslutningstakere globalt skal iverksette klimatiltak for å nå målene satt ut i Parisavtalen. Det innebærer å holde jordas temperatur under 1,5 grader celsius sammenlignet med førindustriell tid. I følgeClimate Action Tracker er kun to land – Marokko og Gambia – i tråd med Paris-målene, mens to av verdens største land og forurensere – USA og Russland – er på vei i et kritisk spor som er utilstrekkelig når det gjelder å hindre global oppvarming. EU gjør det heller ikke fantastisk: klimatiltakene er vurdert som utilstrekkelige.

Det er ikke umulig at dette ungdomsopprøret har muligheten til å tvinge verdens ledere til å ta dem seriøst på en ny måte.

– Det er historisk at ungdom tar til gatene for klimaet. Endelig skjer det noe på grunn av oss, fortalte Nicolas, en belgisk studentorganisator, til UNRIC under klimademonstrasjonen i Brussel i 15. mars.

Digital spredning av transnasjonale, sosiale bevegelser er ingenting nytt i vår tid. Vi har allerede sett hvordan sosiale medier kan virke som drivkraft for folkebevegelser i alt fra opprørene i forbindelse med den Arabiske våren og belysning av seksuell trakassering via #MeToo. Klimabevegelsen har imidlertid vist seg å være spesielt pågående i en tid der det å delta i sosiale bevegelser ofte er kortvarig og ikke nødvendigvis krevet omfattende engasjement.

Og bevegelsen er i ferd med å bygge seg opp: Mediekanaler verden over dekker skolestreikene, Greta, Anuna og andre organisatorer møter beslutningstakere og koordinerer protester globalt. Flere av verdens ledere har offentlig anerkjent sin egen manglende innsats for å beskytte miljøet.

– Min generasjon har ikke klart å svare på den dramatiske utfordringen som følge av klimaendringene Dette er dypt følt av unge mennesker. Det er Ikke rart at de er sinte, skrev FNs generalsekretær Antonio Guterres i et innlegg som ble publisert i flere aviser verden over, blant annet i Aftenposten.

Satya Tripathi, assistent-generalsekretær og sjef for UNEP i New York, kommenterte også bevegelsen:

– Jeg tror barn gjør det riktige og står opp for sine rettigheter, og det er på tide at vi hører etter. På en eller annen måte oppfatter ikke de voksne hva som ligger foran oss, og våre egne barn må til for å vekke oss opp.

Men selv om klimaskolestreikerne har høstet offentlig støtte fra en rekke anerkjente personligheter og blitt bredt dekket i media, har få politiske løsninger blitt foreslått for å imøtekomme ungdommens krav.

Det europeiske ledende nettverket av frivillige organisasjoner mot klimaendringer, CAN, kritiserte forrige uke EU-ledere for å ha sviktet Europas borgere nok en gang. En koalisjon av land, inkludert Danmark, Finland, Frankrike, Luxembourg, Nederland, Portugal, Slovenia, Spania og Sverige, ønsket at EU skulle forplikte seg til å redusere utslippene til netto null innen 2050. CANs posisjon ble imidlertid ikke inkludert i den konkluderende teksten om EUs arbeid som følge av opposisjon fra andre land, blant annet Tyskland.

– Det er viktig at vi alle arbeider individuelt for miljøet, men så lenge vi fortsetter å pumpe inn penger i fossil industri, vil ikke individuelle handlinger hjelpe, sier Anuna i et intervju med UNRIC.

Anunas frustrasjon deles av marsjerende demonstranter verden over som krever at beslutningstakere tar konkret ansvar og leder verden med bærekraftig utvikling som rammeverk.

– Gi oss instruksjoner om hva vi skal gjøre, slik at ting kan bevege seg i riktig retning, sier Alli, en 16 år gammel student fra Brussel som har vært aktiv i klimamarsjene.

– Vi trenger begrensninger og retningslinjer som fører oss inn i en grønnere verden.

Bare fremtiden vil vise om flere konkrete handlinger vil bli iverksatt. Men hva er fremtiden for klimastreikerne?

– Bevegelsen vil bare bli større, mange land har bare så vidt kommet i gang. Dette kan være den største revolusjonen noensinne. Min generasjon bestemte seg for å være en del av løsningen og ikke problemet, sier Anuna.

Aktuelt

Generalsekretærens uttalelse om COVID-19