03.05.13 – Når du sitter med avisen i den ene hånden og kaffekoppen i den andre på morgenkvisten kan det være verdt å ta et sekund og tenke på de som gir deg disse ferske nyhetene hver dag.
Over 600 journalister har blitt drept de siste årene, og flere befant seg ikke engang i konfliktområder. Ni ut av ti drap på journalister går ustraffet. Altfor mange av de som jobber innenfor media lider som følge av trusler og vold. For mange blir utsatt for vilkårlig fengsling og tortur.
Temaet for årets internasjonale pressefrihetsdag, som feires 3. mai, er sikkerheten til verdens journalister: “Safe to Speak: Securing Freedom of Expression in All Media”. Målet er å oppfordre til internasjonal handlig for å beskytte alle journalister i alle land, samt få en slutt på straffefriheten.
Den globale pressefrihetsindeksen for 2013 viste at de samme tre europeiske landene som toppet listen i fjor gjør det igjen i år. For tredje år på rad rangeres Finland som det landet med høyest respekt for pressefrihet, etterfulgt av Nederland og Norge. Og igjen innehar diktatoriske land de tre siste plasseringene – de samme tre landene som i fjor – Turkmenistan, Nord-Korea og Eritrea.
Ifølge barometeret for pressefrihet for 2013 har 19 journalister og 9 nett- og borgerjournalister blitt drept og 174 journalister fengslet så langt i år. ”Disse er individuelle tragedier, men sammen utgjør de et angrep på alle menneskers rett til sannheten”, sa FNs generalsekretær Ban Ki-moon i en uttalelse i forbindelse med den internasjonale dagen.
Mange journalister risikerer ofte både liv og helse for jobben – også deres mentale helse. Få journalister, til og med veteraner i yrket, vet om de psykologiske skadene – som utbredt, men generelt tabu å snakke om. Psykologiske traumer kan være veldig helsefarlig, om ikke livsfarlig – akkurat som med soldater, nødhjelpsarbeidere eller andre som jobber i konflikt- og katastrofeområder.
Som det står i artikkel 19 av Verdenserklæringen om menneskerettigheter: “Enhver har rett til menings- og ytringsfrihet. Denne rett omfatter frihet til å hevde meninger uten innblanding og til å søke, motta og meddele opplysninger og ideer gjennom ethvert meddelelsesmiddel og uten hensyn til landegrenser.”
