1. verdenskrig: Et vendepunkt i den nordiske regionen

0
1027


Tusenvis av hvite gravsteiner til falne soldater under 1. verdenskrig dekker landskapet i byen Ypres i sørvestlige Belgia.

På den siste dagen av det berømte slaget ved Passchendaele ble en menig i 27. bataljon i den canadiske hæren drept – en av mange soldatene som mistet livet i den 4-årige kampen for å kontrollere byen Ypres.

Mange nordiske navn kan ses blant de falne fra Det britiske imperium på Menin-porten i Ypres. Den canadiske menige Sigurbjörn Jóhannesson var blant de tusener av amerikanere og canadiere av nordisk opprinnelse som meldte seg til de to nordamerikanske hærene. 144 av de 1245 canadiske og amerikanske soldatene var av islandsk opprinnelse. Menig Jóhannesson var for eksempel ikke født i en canadisk by, men på Pàlssel, en liten gård i Laxàrdalur i Island.

I 2014 kommer feiringen av 200-årsjubileet for fred mellom de nordiske landene til å bli stor, men 1. verdenskrigs innflytelse – som ofte overskygges av 2. verdenskrig – må ikke bli oversett. Selv om soldatene ikke kjempet under egne flagg omkom tusenvis av mennesker med nordisk opphav, som direkte eller indirekte konsekvens av krigen.

Det er ikke kun snakk om soldater på de alliertes side. 30.000 etnisk danske soldater fra den nordlige delen av Slesvig, som den gang var under tysk herredømme, ble innkalt til den tyske hæren. 5000 av disse mistet livet. I tillegg ble 275 danske handelsskip sunket og 700 sjømenn mistet livet. Mange flyktet til Danmark for å unngå innkallingen.

I Sverige var det spesielt fødevaremangel som gjorde at svenskene kunne merke krigens konsekvenser.

Norge var offisielt nøytralt, men handelsflåten ble brukt av de allierte i en slik grad at landet ble kalt «den nøytralt allierte». Halvparten av den norske flåten ble sunket av tyske ubåter og 2000 sjømenn ble drept.

En nordmann som kjempet i den franske Fremmedlegionen fikk en utmerkelse for sin tjeneste i krigen. En svensk kaptein kjempet med Det ottomanske riket i Persia og ble siden torturert etter å ha falt i hendene på Russlands allierte.

Selv om de nøytrale nordiske landene unngikk traumer av den grad som fulgte i Danmark og Norge etter 2. verdenskrig hadde 1. verdenskrig konsekvenser for dem alle.

Finland var fortsatt en del av Det russiske imperiet og selv om finnene ikke lenger ble innkalt til imperiets hær var det noen finske offiserer som tjenestegjorde. En av dem var Carl Gustav Manerheim, Finlands uavhengighetshelt. Mer enn 100.000 russiske tropper ble sendt til Finland i 1917 for å unngå tysk invasjon i Russland gjennom Finland.

Den russiske revolusjonen forandret mye og i desember 1917 erklærte Finland seg som uavhengig. En blodig borgerkrig mellom de «røde» og de «hvite» fulgte. De førstnevnte var støttet av bolsjevikene og de sistnevnte av tyskerne. Tyskerne endte opp med å okkupere Helsinki i april 1918. Finlands uavhengighet ble erklært ved fredskonferansen i Versailles i 1919.

I kjølvannet av de alliertes seier ble den nordlige delen av Slesvig igjen dansk og senere kalt Sønderjylland. Islands suverenitet ble vedtatt av Danmark i 1918, etter forhandlingene om en ny avtale.

De nordiskes nøytralitet reddet utvilsomt mange liv. Men krigen bidro også til et utbrudd av spanskesyken, som ikke tok hensyn til nasjonalitet. Sykdommen drepte flere mennesker enn våpnene hadde gjort i de nordiske landene, som også var tilfellet alle andre steder. Hele 3 – 6 % av verdens befolkning mistet livet, et bevis på at konsekvensene av krigføring kan lede til uforutsette konsekvenser.