FN markerer Verdens miljødag 5. juni. I år har FNs miljøprogram (UNEP) et tydelig budskap: Tiden er inne for å stanse plastforurensningen. Plastkrisen truer natur, helse og klima. Få steder vil merke dette tydeligere enn Arktis.
Selv her, i en av klodens mest utilgjengelige og økologisk sårbare regioner, er plast blitt en del av hverdagen. Små plastpartikler er nå dokumentert i snø, sjøvann, fugler og fisk over store deler av Arktis. UNEP har identifisert tydelige spor etter globale forbruksvaner (som plastemballasje og syntetiske tekstilfibre) på strender, i havisen og langs iskantsoner. Konsekvensene er ikke bare lokale. Endringer i Arktis påvirker hele jordens klimasystem.
Plastens vei nordover
I en tale holt av UNEPs direktør, Inger Andersen, peker hun til en tidligere studie som undersøkte plastinnholdet i havoverflatevann i det arktiske havområdet. I 96 av 97 prøver ble det funnet mikroplast. Mange av partiklene stammet fra syntetiske tekstiler (særlig polyester og akryl) som antas å ha blitt transportert nordover fra Europa og Nord-Amerika via havstrømmer og luftbårne partikler.
Plastfibre og mikropartikler tas opp av plankton, små krepsdyr og fisk. Når disse artene konsumeres av større dyr forplanter plasten seg oppover i næringskjeden. Samtidig viser studier at mikroplast kan svekke planter i havets vekst, noe som igjen påvirker havets evne til å absorbere CO₂. Ettersom at slike planter i havet absorberer en tredje del av verdens CO2 utslipp er konsekvensene dystre. Det gjør at Arktis ikke bare blir offer for klimaendringer, men også får redusert sin rolle som klimabuffer.
For befolkningen i nordområdene (spesielt kystsamfunn i Grønland, Island og Nord-Norge) kan plastforurensning påvirke både mattryggheten og helse. Lokale næringskjeder som tidligere ble regnet som rene, inneholder nå økende mengder plastrester. Forskere har også funnet mikroplast i menneskelig vev – til og med i morsmelk.
Nordisk samarbeid i front
De nordiske landene har vært aktive pådrivere for globale tiltak mot plastforurensning. De har fremmet behovet for en internasjonal, juridisk bindende avtale om plastforurensning – en prosess som nå ledes av FNs Intergovernmental Negotiating Committee (INC). Neste forhandlingsrunde finner sted i Genève i august.
Også regionalt har Norden tatt grep. Gjennom arbeidsgruppen PAME (Protection of the Arctic Marine Environment). PAME har fremmet en handlingsplan som omfatter overvåkning, opprydding og tiltak for å hindre at plast havner i naturen. Dette er særlig viktig i et havområde som deles mellom åtte land, og der samarbeid er helt avgjørende.
I tillegg har de nordiske landene bidratt med betydelige midler til UNEPs miljøfond, som muliggjør forskning og tiltak i Arktis og andre sårbare regioner. Slik viser Norden at miljøpolitikk ikke stopper ved egne grenser.
Norden har også startet flere samarbeids prosjekter når det kommer til fiskerier.
En varsling fra Arktis
Plastforurensning i Arktis er ikke bare et symptom på et globalt avfallsproblem. Det er et tegn på hvordan konsekvensene av menneskelig forbruk slår inn i jordens mest sårbare økosystemer – raskt, stille og med potensielt varige effekter.
Når FN i dag markerer Verdens miljødag, er det med en påminnelse: plastens livsløp må kuttes tidligere – før havet og helsa bærer regningen. Arktis, som så lenge har vært sett på som uberørt, viser oss nå hvor langt forurensningen har nådd. Det bør også vise oss hvor vi må begynne å rydde opp.
Les mer her om hvordan en ny EU dom vil påvirke bærekraft i de nordiske havene.