Den internasjonale dagen for parlamentarisme, som feires hvert år 30. juni, er en god anledning til å se på hvor langt parlamentene har kommet i arbeidet med å nå en rekke viktige mål. Særlig viktig er spørsmålet om parlamentenes representativitet: Gjør de nok for å inkludere kvinner og unge parlamentsmedlemmer?
Det er spesielt viktig å markere den internasjonale dagen for parlamentarisme i en tid der tilliten til politiske institusjoner er dalende og demokratiet utfordres av populistiske og nasjonalistiske bevegelser. For å sikre at demokratiet blomstrer, er det avgjørende med sterke, åpne, ansvarlige og representative parlamenter.
Hvorfor er ungdoms deltakelse i folkevalgte forsamlinger så viktig?
Ettersom fremtidige generasjoner vil måtte leve med konsekvensene av de politiske beslutningene som tas i dag, er det på sin plass at de er en del av beslutningsprosessene. Til tross for dette er unge mennesker underrepresentert i parlamenter verden over. Halvparten av verdens befolkning er under 30 år, men kun 2,6 % av verdens parlamentarikerne tilhører samme aldersgruppe.
Den interparlamentariske union (IPU) arbeider aktivt for å snu denne trenden. De har utarbeidet flere tiltak for å oppnå dette, blant annet ønsker de å innføre ungdomskvoter i nasjonale parlamenter. De ønsker også å samkjøre stemmegrensen med aldersgrensen for å stille til valg og tilby mentormuligheter for unge som ønsker å ta på seg politiske verv.
Nordens parlament som unntak
I Norden er unge mennesker relativt godt representert i parlamentene. Norge, Sverige, Island og Danmark er alle på listen over de tjue yngste parlamentene i verden basert på andelen parlamentarikere som er 30 år eller yngre.
Norge har den høyeste andelen unge politikere i verden, hvor 13,6 % av stortingsrepresentantene er 30 år eller yngre ifølge tall fra IPU. Norge har ikke bare et ungt Storting, men flere regjeringsmedlemmer er relativt unge. Et eksempel på dette er Emilie Enger Mehl, som ble Norges yngste justisminister i 2021. Da var hun kun 28 år.
Norge står fortsatt ovenfor flere utfordringer når det gjelder unges deltakelse i politikken. Ifølge Ytringsfrihetskommisjonen står ytringsfriheten i Norge sterkt, men fortsatt er det flere utfordringer som særlig rammer de unge. Det er mindre sannsynlig at unge ønsker å uttrykke meningene sine høyt og yngre er mer utsatt for trakassering enn eldre. I tillegg kan unge være redde for ikke å bli tatt på alvor, ifølge kommisjonens rapport.
