I de nordiske landene får de unge stadig mer makt. I Norge har gjennomsnittsalderen blant stortingsrepresentantene i det siste blitt yngre for hver periode. Den gjennomsnittlige stortingsrepresentanten er nå 45 år og dermed også den yngste i Norden. Den 12.august er den internasjonale ungdomsdagen.
Dessverre er det fortsatt slik at ungdom er svært underrepresentert i verden når det kommer til makt. Halvparten av jordas befolkning er nå under 30 år gamle, og allerede i 2030 er det estimert at 57% av jordas befolkning vil være under 30. Likevel er kun 2,6% av jordas parlamentarikere under 30 år. Dette på tross av at hele 69% av oss ønsker seg yngre mennesker i maktposisjoner enn hva man har i dag. Ungdom er fremtiden.
Riktig retning i Norden
Heldigvis går man i riktig retning – hvertfall i Norden. Sanna Marin ble valgt Finlands statsminister i 2019, og som 34-åring var hun den yngste statsministeren i verden. Østerrikes Sebastian Kurz satte imidlertidig ny rekord da han ble valgt i 2020.
Også i Norge har man sett en trend med yngre mennesker i ministerposter. I oktober 2021 fikk Norge tidenes yngste justisminister, Emilie Enger Mehl. Hun var da kun 28 år gammel.
Rekorden for den yngste stortingsrepresentanten Norge hadde hatt ble i midlertidig satt i 2009 da Mette Hanekamhaug som den gang var 22 år gammel ble innsatt på Stortinget. I Sverige har man rekorden for verdens yngste parlamentariker, som ble satt av den da 18 år gamle Anton Abele i 2010. I Danmark er det den da 19 år gamle Karina Sørensen som ble folkevalgt i 2001 som står for rekorden, mens det på Island er den da 21 år gamle Jóhanna María Sigmundsdóttir som ble folkevalgt i 2013 som fortsatt står med rekorden.
Oppfordrer til inkludering av unge
Blant målene til FN er å ha et samfunn hvor alle samfunnsgrupper deltar, og det er bekymringsverdig at en så stor gruppe har hatt så lite påvirkningskraft på den globale politikken.
FNs generalforsamling vedtok i 1965 en erklæring for å fremme ungdoms deltagelse i fred og demokrati. Generalsekretæren har ved gjentatte anledninger påpekt viktigheten av inkludering av unge beslutningstakere, ikke minst når det kommer til valg som vil påvirke menneskerettigheter, men også spesielt klimaendringene da det er de yngre generasjonene som vil møte de største konsekvensene av valgene som blir tatt i dag.
I 1985 markerte FN det første internasjonale ungdomsåret, og siden 1999 har man årlig feiret den internasjonale ungdomsdagen.
