Den 16. november markerer den internasjonale toleransedag. Toleranse er en grunnleggende byggestein i et globalt samfunn, og det er avgjørende for vår evne til å leve i harmoni, respektere ulike trosretninger og fremme gjensidig forståelse. I 1995 ble UNESCOs erklæring om toleranse vedtatt for å anerkjenne og verdsette det rike mangfoldet i verdens kulturer.
Selv om mennesker i dag er mer sammenkoblet enn noensinne, betyr det dessverre ikke nødvendigvis økt forståelse. Den pågående krisen i Gaza illustrerer hvordan verden står splittet. Global intoleranse er på fremmarsj, og det haster med å arbeide aktivt mot denne polariseringen for å gjenopprette fred og beskytte menneskerettighetene.
Hva innebærer global toleranse?
Toleranse skaper harmoni av våre forskjeller. Det er respekt, aksept og verdsettelse av det mangfoldige uttrykket for verdens kulturer og måter å være menneske på. Toleranse bidrar til å forme en kultur for fred istedenfor konflikt.
Toleranse er en aktiv holdning basert på anerkjennelse av andres universelle menneskerettigheter og grunnleggende friheter. Den kan aldri brukes som en unnskyldning for å rettferdiggjøre brudd på disse fundamentale verdiene. Toleranse er det ansvaret som opprettholder menneskerettigheter, demokrati og rettsstaten. Den er nøkkelen til et globalisert samfunn preget av fred.
I dagens globaliserte verden, der ulike kulturer stadig møtes, enten frivillig eller som følge av tvang, er toleranse avgjørende for å bevare freden. Vi må akseptere at mennesker naturlig er forskjellige når det gjelder utseende, situasjon, språk, atferd og verdier. Alle har rett til å leve i fred og være seg selv.
Praktisering av toleranse betyr ikke å tolerere sosial urettferdighet eller å gi avkall på eller svekke ens egne overbevisninger. For å oppnå toleranse på statlig nivå må en stat håndheve rettferdig lovgivning, sikre like muligheter for alle og ratifisere menneskerettighetskonvensjoner. Stater må anerkjenne og omfavne multikulturalisme. Intoleranse fører til eksklusjon og hindrer fred, utvikling og demokrati.
Økende intoleranse i internasjonale konflikter
Konflikten i Gaza polariserer verdenssamfunnet og sprer hat. Over hele verden har islamofobisk og antisemittisk trakassering, angrep og hatefulle ytringer økt dramatisk. FNs menneskerettighetssjef, Volker Türk, fordømmer denne økningen i hat:
«Virkningen av denne krisen har vært dramatisk – på regionalt og globalt nivå,» sa Türk den 4. november. «Den har sendt sjokkbølger gjennom alle regioner og dehumanisert både palestinere og jøder. Vi har vært vitne til en kraftig økning i hatefulle ytringer, vold og diskriminering, noe som har forsterket de sosiale motsetningene og polariseringen, samtidig som retten til ytringsfrihet og retten til fredelige forsamlinger er blitt nektet.»
Antisemittisme og islamofobi representerer en intolerant og fordomsfull ideologi rettet mot det jødiske og islamske samfunnet. Dette er en form for diskriminering som undergraver prinsippene om likeverd og respekt for alle individer. For å motvirke diskriminering kreves et sterkt engasjement for å fremme toleranse, bekjempe fordommer og opprettholde prinsippene om likeverd og respekt for alle etniske og religiøse grupper. Høykommissæren for menneskerettigheter påpeker at loven må veilede oss når det gjelder å beskytte menneskerettighetene, spesielt i tider med høy spenning.
Toleranse kan ikke tas for gitt
Toleranse er langt mer enn passiv aksept av andre. Det krever handling, for toleranse må læres, dyrkes og forsvares. Stater må investere i mennesker og realisere deres fulle potensial gjennom utdanning, inkludering og muligheter. Dette innebærer å bygge samfunn som bygger på respekt for menneskerettighetene.
