Hvaler er kjent for å være de største og mest intelligente skapningene i havet. Nå har marinbiologer oppdaget at de også fanger tonnevis av karbon fra atmosfæren. Dette utgjør en verdi på hele $1 milliard dollar, ifølge en studie publisert av Verdensbanken. Ved å beskytte hvalene kan vi også beskytte planeten.
I hundrevis av år har mennesker jaktet og drept hvaler for bein, olje og kjøtt. Den tidligste informasjonen om kommersiell hvalfangst er datert til rundt år 1000. Siden den gang har millioner av hvaler blitt drept. Eksperter anslår at hvalbestanden har gått ned med 66-90 prosent.
«Det potensielle karbonavtrykket til hvaler er kolossalt,» ifølge Verdensbankens rapport.
«Våre drøye estimater setter verdien av den gjennomsnittlige store hvalen, basert på dens forskjellige aktiviteter, til mer enn 2 millioner dollar, og over 1 milliard dollar for den nåværende bestanden av store hvaler.»
I løpet av sine lange liv, hvorav noen blir opptil 200 år, lagrer hvaler karbon i kroppen. Når de dør, synker de til havets bunn og tar karbonet med seg. Ifølge studien binder hver storhval i gjennomsnitt rundt 33 tonn karbondioksid. I samme periode bidrar et tre bare med 3 prosent av karbonet som en hval lagrer.
I en studie fra 2010 fant forskere ut at hvaler, før kommersiell hvalfangst, sørget for at karbondioksidnivået sank fra 1,9 millioner tonn til 190 000 tonn per år. Per i dag blir kadaver forhindret i å synke ned på havbunnen noe som resulterer i utslipp av karbondioksid i atmosfæren.
Andrew Pershing er medforfatter av en av studiene og jobber som havforsker ved University of Maine. Han anslår at hvalfangsten fra det 20. århundre har tilført 70 millioner tonn karbondioksid til atmosfæren. ”Det er mye, men 15 millioner biler kan slippe ut like mye på bare ett år. Det er 236 millioner biler i USA i dag” sier han.
Verdifulle skapninger
Hvaler har ikke bare en verdi når de er døde. Avføringen til disse fantastiske pattedyrene er utrolig viktig for klimaet.
Hvalene finner mat på havets bunn og bryter vannoverflaten for å puste og tømme tarmene. Deres jernrike avføring skaper levedyktige forhold for planteplankton. Til tross for sin mikroskopiske størrelse påvirker plankton planetens atmosfære ved å fange rundt 40 prosent av alt produsert karbondioksid – fire ganger mer enn Amazonas regnskog.
Vicki Hames, direktør for Whale and Dolphin Conservation, sier i en artikkel fra BBC: «Hvalfangst er en tragedie. Det har fjernet en enorm organisk karbonpumpe fra havet som kunne ha hatt en mye større effekt på produksjonen av planteplankton og havets evne til å absorbere karbondioksid”.
«Funnene i Verdensbankens rapport viser tydelig den fantastiske sammenhengen mellom noen av de største og minste levende organismer på planeten vår – og viktigheten av å forstå disse komplekse forholdene. Dette gjeler ikke bare for deres egenverdi, men er også avgjørende for naturens rolle for å være i stand til å leve,” sier Doreen Robinson, ekspert på dyr og natur ved FNs miljøprogram.
Hvalbestanden i dag er ikke det den en gang var. Biologer anslår at det er drøyt 1,3 millioner hvaler i sjøen, en fjerdedel av hva det var før hvalfangsten da bestanden lå på 4-5 millioner. Noen arter, som blåhvalen, er i dag bare om lag 3 prosent av det den en gang var. For å bevare og beskytte hvalbestanden, må vi takle de mange farene hvalen står overfor.
En måte å gjøre dette på er å implementere FNs REDD-program for å beskytte skog. Ved å påpeke at avskoging utgjør 17 prosent av karbondioksidutslippene, var FNs REDD-program i stand til å gi insentiver for land til å bevare skogene sine som en måte å holde karbondioksid unna atmosfæren.
«På samme måte kan vi skape økonomiske insentiver for å fremme bevaring av verdens valgsamarbeid,» sa forskerne bak rapporten. Insentiver i form av subsidier eller annen kompensasjon kan hjelpe de som pådrar seg betydelige kostnader som følge av hvalbeskyttelse. For eksempel kan rederier kompenseres for kostnadene ved endrede ruter for å redusere risikoen for kollisjoner».
Forskere anslår at med mindre nye metoder er implementert, kan det ta over 30 år før hvalene dobles i antall og flere generasjoner før de når antallet de var før hvalfangsten. «Vi har ikke råd til å vente så lenge», sier de.
Les også: Et kjært vårtegn trues av klimaet
