Budskap på den internasjonale solidaritetsdagen for fengslede og savnede kollegaer

0
642

Budskap fra FNs generalsekretær på den internasjonale solidaritetsdagen for fengslede og savnede kollegaer.

    "Hver dag, verden over, risikerer et enormt antall menn og kvinner livene sine for det internasjonale samfunnets velferd. Blant disse finner man FN-ansatte og fredsbevarende styrker, så vel som våre kollegaer i frivillige organisasjoner, og våre venner i mediene. Den internasjonale solidaritetsdagen for fengslede og savnede kollegaer gir oss en anledning til å hedre disse, samt til å være med på å øke generell oppmerksomhet om situasjonen og doble innsatsen for å redusere det høye nivået av trusler og risiko disse menneskene møter i sitt daglige virke.

Denne dagen markerer også at det er 23 år siden terrorister i Beirut bortført Alec Collet fra bilen sin med makt. Collet jobbet for FNs støtte- og arbeidsorganisasjon for palestinske flyktninger i Midtøsten, og forsvinningen hans har forblitt uløst.

Siden den gang har dusinvis av kollegaer blitt utsatt for så vel ulovlig fengsling som bortføring. I dag er 40 FN-ansatte fengslet, bortført eller savnet. Størstedelen av dem er nasjonale stabsmedlemmer, og vi må aldri glemme de store vanskelighetene de befinner seg i.

Selv om trusler om vold, fiendtlighet og kriminalitet naturlig nok alltid vil følge oss, har disse blitt langt mer sammensatt med den økte trusselen om internasjonal terrorisme. FNs arbeid gjøres i dag i et økende antall høyrisikoområder, hvor farene er desto større. Vi må møte denne utfordringen, og gjøre mer for å beskytte våre ansatte. Angrepet den 11. desember 2007 mot FN-kontorene i Alger, hvor 17 FN-ansatte ble drept, og 40 skadet, synliggjorde denne uhyggelige virkeligheten.

Jeg er fast bestemt på å gjøre sikkerhet for våre ansatte til en overordnet prioritet. Derfor har jeg tatt initiativ til et sikkerhetspanel for FN-personale og FN-lokaler verden over, ledet av Lakhdar Brahimi, som skal stå for en grundig gjennomgang av sikkerhetsrutinene våre. Men vårt arbeid tar ikke slutt med panelets konklusjon; det betyr bare begynnelsen på en intensivering av innsatsen for sikkerhet. 

Jeg vil ikke heller ikke spare på noen innsats for å oppnå effektivt samarbeid, også på de høyeste nivåene. Jeg kommer til å benytte enhver anledning til å oppfordre medlemsstatene til å ta godt vare på FN-ansatte som arbeider i de respektive landene. Men først og fremst vil jeg sørge for at viljen til forpliktelse er tilstede.

Jeg vil arbeide for at vertsland for våre fredsbevarende styrker opprettholder forpliktelsene de har inngått. Enkelte vertsland går i mot implementeringen av FN-mandater, blant annet ved å redusere sikkerhetstiltak. Dette skjer under dekke av at vertslandet utad samtykker til FNs nærvær, men ender med å gå direkte i mot avtaler tilknyttet FN-styrkene (”Status of Forces Agreement”). Gjennom polemikk som går ut på å kritisere FN økes risikoen for FN-ansatte, og noen ganger fører det med seg utnytting av deres tilstedeværelse. Jeg ser her mot medlemmer av sikkerhetsrådet, med oppfordring om at disse skal ta sin del av ansvaret for at vertsland bærer sin del av byrden i samarbeidet.

Og jeg retter meg også mot medlemsstatene for å forsikre meg om at de som begår kriminelle handlinger mot FN stilles for retten. I dag utgjør 83 land del av konvensjonen om sikkerhet for FN-personale, og ytterligere 43 land har signert den. Jeg oppfordrer de gjenværende medlemsstatene til å benytte denne nøkkeldelen av vår beskyttelseskonstruksjon, som også inkluderer en konvensjon basert på resolusjon 60/42 fra 5. desember 2005, så vel som Genève-konvensjonen, den internasjonale straffedomstolen og andre virkemidler. 

På denne dagen ønsker jeg å takke FNs personalkomité for deres konsekvente støtte til tiltak for å øke offentlig oppmerksomhet rundt problemstillingen. La oss arbeide sammen for å kunne tilby våre ansatte den beskyttelsen de trenger, slik at de skal kunne utføre sitt livsviktige arbeid over hele verden. "