Guterres: Hvordan skal vi håndtere ulikhetspandemien?

0
664
FOTO: Jean-Marc Ferré

For å jevne ut de globale ulikhetene, som bare har blitt enda verre grunnet COVID-19-pandemien, oppfordrer Guterres til globalt samarbeid for å etablere en ny samfunnskontrakt som kan få verden på beina igjen og sikre en bedre fremtid for alle.

Les FNs generalsekretær António Guterres’ forslag i sin helhet her:

Hvordan skal vi håndtere ulikhetspandemien? En ny samfunnskontrakt for en ny tid

Ulikhet truer vår livskvalitet og vår fremtid enten det dreier seg om global maktutøvelse, rasisme, kjønnsdiskriminering eller lønnsskjevheter. Vi har et desperat behov for nye ideer for å stanse de globale ulikhetene og reversere trenden.  

Vi hører ofte at en økt økonomisk vekst vil være gunstig for alle. Men sannheten er at økte nivåer av ulikheter vil være ugunstig for alle. Høy forekomst av ulikhet har bidratt til å skape den globale usikkerheten som COVID-19-pandemien både har blottlagt og utnyttet.

Koronaviruset blottstiller ulikheter av alle slag. Samfunnets mest sårbare er også de som har størst sjanse for å bli syke, og de sosiale og økonomiske følgene av viruset rammer nettopp de som er minst rustet til å håndtere slikt. Med mindre vi setter i gang tiltak nå, risikerer vi både at 100 millioner mennesker vil bli dyttet ut i ekstrem fattigdom, og at hungersnød vil spre seg til et historisk antall områder.

Selv før spredningen av koronaviruset var det mange som protesterte mot ulikhetene i verden. Mellom 1980 og 2016 gikk 27 prosent av den totale kumulative økonomiske veksten i inntekter til de én prosent rikeste i verden. Men inntekt er ikke det eneste målet på ulikhet. Hvilke muligheter folk har avhenger av hvilket kjønn de ble født med, hvilken familie- og etnisk bakgrunn de har, eventuelle funksjonshemninger, samt andre faktorer. Slike ulikheter forsterker hverandre gjennom generasjonene, og livsutsiktene til millioner av av mennesker blir avgjort før de selv blir født.

Over 50 prosent av 20-åringene i industrialiserte land er under høyere utdanning. I utviklingsland er det tilsvarende antallet 3 prosent. Noe som er enda mer sjokkerende, er at omkring 17 prosent av de barna som ble født for tjue år siden i utviklingsland ikke lever lenger.

Det sinne som er drivkraften bak nyere sosiale bevegelser, som antirasismekampanjen som har spredd seg over hele verden i kjølvannet av George Floyds dødsfall, eller de modige kvinnene som protesterte mot mektige menn som misbrukte dem, er nok et tegn hvordan mange er fullstendig desillusjonert med den nåværende tilstanden i verden.

Og de to avgjørende endringene som preger vår tidsalder – den digitale revolusjonen og klimakrisen – truer med å la ulikheten og urettferdigheten gro enda dypere røtter.

COVID-19 er en tragedie for menneskeheten, men det har også skapt en mulighet for å bygge en mer likestilt og bærekraftig verden basert på to fundamentale ideer: en ny samfunnskontrakt og en ny global avtale.

En ny samfunnskontrakt vil åpne for samarbeid mellom nasjonale myndigheter, deres innbyggere, grasrotbevegelser, næringslivssektorer og andre for å oppnå et felles mål.

Utdanning og digital teknologi må bidra til gjøre verden likere og mindre urettferdig ved å gi folk muligheten til livslang læring, til å ta til seg nye ferdigheter, og til å tilpasse seg endringer i økonomien.

Vi trenger en rettferdig beskatning av både inntekt og formue, og sosiale beskyttelsestiltak for en ny generasjon. Vi trenger sosiale sikkerhetsnett som universell tilgang til helsetjenester og en universell minstelønn som skal gjelde for alle.

For å gjøre denne samfunnskontrakten mulig trenger vi en ny global avtale for å sikre at makt, rikdom og muligheter bli mer rettferdig fordelt på det globale nivået.

En ny global avtale må være basert på en rettferdig globaliseringsprosess, på respekt for menneskerettighetene og alle menneskers iboende verdighet, på å leve i harmoni med naturen og på å respektere rettighetene til fremtidige generasjoner.  Suksess må måles på det menneskelige og ikke det økonomiske plan.

Veien fremover må baseres på likeverdig deltakelse for alle i de globale institusjoner. Utviklingsland må få en sterkere stemme både i FNs sikkerhetsråd, i Det internasjonale pengefondet, Verdensbanken og andre internasjonale organisasjoner.

Vi trenger et mer inkluderende og balansert multilateralt handelssystem som gjør det mulig for utviklingsland å få en større og mer avgjørende rolle i den globale økonomien.

Gjeldsreform og tilgang til rimelige lån må også legge til rette for investeringer i en bærekraftig og rettferdig økonomi.

En ny globale avtale og en ny samfunnskontrakt vil gjøre det mulig for verden å oppfylle kravene fra Paris-avtalen og oppnå målene for bærekraftig utvikling – noe som har vært vår felles visjon om fred, velstand og en frisk klode innen 2030.

Verden befinner seg på bristepunktet. Men ved å sette inn tiltak mot ulikhet, ved å skape en ny samfunnskontrakt og en ny global avtale, kan vi finne veien til en bedre fremtid.