1. Leverer for mennesker og planeten
Fra 6. til 18. november vil statsoverhoder, ministre og forhandlere, sammen med klimaaktivister, ordførere, sivilsamfunnsrepresentanter og administrerende direktører møtes i den egyptiske kystbyen Sharm el-Sheikh for den største årlige samlingen om klimatiltak.
Den 27. konferansen for partene til FNs rammekonvensjon om klimaendringer – COP27 – vil bygge på resultatene av COP26 for så å kreve handling når det kommer til en rekke spørsmål som er avgjørende for å håndtere klimakrisen – fra å raskt redusere klimagassutslipp, bygge motstandskraft og tilpasse seg de uunngåelige virkningene av klimaendringer, til å oppfylle forpliktelsene til å finansiere klimatiltak i utviklingsland.
Med en økende energikrise, rekordhøye klimagasskonsentrasjoner og økende ekstremvær, søker COP27 solidaritet mellom land, for å leve opp til forpliktelsene i Parisavtalen.
2.) 5 måter land kan tilpasse seg klimakrisen
De destruktive virkningene av klimakrisen merkes over hele verden. I år har enestående oversvømmelser lagt en tredjedel av Pakistan under vann, mennesker og dyr dør av tørke i Øst-Afrika, og Kina opplever den mest alvorlige hetebølgen som noen gang er registrert.
FNs generalsekretær har oppfordret verdensledere til å investere like mye i tilpasning som de gjør i avbøtende tiltak fordi økonomier, matsikkerhet og global stabilitet er truet uten tilpasning.
På de fem følgende måtene kan verden tilpasse seg til klimakrisen.
- Systemer for tidlig varsling
Forskning viser at bare 24 timers varsling av en kommende hetebølge eller storm kan redusere den påfølgende skaden med 30 prosent. Systemer for tidlig varsling som gir klimaprognoser er et av de mest kostnadseffektive tilpasningstiltakene, og gir rundt ni dollar i totale fordeler for hver investerte dollar.
Med advarsler som kommer tidsnok kan folk foreta tidlige tiltak ved blant annet å blokkere dører med sandsekker for å hindre flomødeleggelser, lagre ressurser eller i enkelte ekstreme tilfeller også evakueres fra hjemmene sine.
I Bangladesh for eksempel, som rammes stadig hyppigere av naturkatastrofer, har antallet dødsfall fra sykloner falt 100 ganger de siste 40 årene, hovedsakelig på grunn av at man har forbedredet seg innen tidlig varsling.
Men i dag er fortsatt en tredjedel av verdens befolkning ikke tilstrekkelig dekket av systemer for tidlig varsling. Og mens innsatsen hovedsakelig har fokusert på stormer, flom og tørke, vil andre farer som hetebølger og skogbranner måtte integreres bedre etter hvert som de blir mer vanlige og intense.
Tidligere i år ga FNs generalsekretær Verdens meteorologiske organisasjon i oppgave å lede utviklingen av en handlingsplan for å sikre at alle mennesker i verden dekkes av tidlig varsling i løpet av de neste fem årene. Planen vil bli presentert på FNs klimakonferanse (COP 27) neste måned.
- Økosystemrestaurering
FNs tiår for restaurering av økosystemer ble lansert av FNs miljøprogram (UNEP) og partnere i 2021 og utløste en global bevegelse for å gjenopprette verdens økosystemer. Denne globale restaureringsinnsatsen vil ikke bare absorbere karbon, men også øke «økosystemtjenester» for å forsvare verden mot dens mest ødeleggende påvirkninger.
I byer avkjøler urbane skoger luften og reduserer hetebølgene. På en vanlig solrik dag gir et enkelt tre en kjøleeffekt som tilsvarer to klimaanlegg i et hjem som går i 24 timer.
På kysten gir mangroveskog naturlig sjøforsvar mot stormflo ved å redusere høyden og styrken til havbølgene som ankommer land. Dessuten er beskyttelse av mangrover 1000 ganger billigere per kilometer enn å bygge sjøvegger.
I store høyder beskytter planting i fjellskråninger samfunn mot jordskred og snøskred. For eksempel kunne man på øya Anjouan i Komorene se at avskoging for brenselved gjorde om skoger om til ørkener som igjen førte til løs jord og jordskred.
Med støtte fra UNEP har et prosjekt satt seg et mål om å plante 1,4 millioner trær over fire år for å holde tilbake erosjon og holde på vann og næringsstoffer i jorda.
- Klimasikker infrastruktur
Med klimamotstandsdyktig infrastruktur refererer man til transportsystemer som veier, broer og kraftledninger som tåler støt fra ekstreme klimapåvirkninger. Infrastruktur står for 88 prosent av de anslåtte kostnadene for å tilpasse seg klimaendringer.
I følge en rapport fra Verdensbanken kan klimavennlige infrastrukturinvesteringer i lav- og mellominntektsland gi omtrent 4,2 billioner dollar i totale fordeler, – rundt 4 dollar for hver investerte dollar. Begrunnelsen er enkel. Mer robuste infrastrukturressurser vil leve lenger og tjenestene deres vil bli mer pålitelige.
Verktøy for å oppmuntre til investeringer i klimavennlig infrastruktur inkluderer byggeforskrifter, arealplanleggingsrammer som sårbarhetskart, og en sterk kommunikasjonsdrift for å sikre at også privat sektor er klar over klimarisikoer, prognoser og usikkerheter.
- Vannforsyning og sikkerhet
Klimaendringer påvirker fort vann, enten det er flom, tørke, havnivå eller til og med skogbranner. Innen 2030 forventes det at én av to personer vil møte alvorlig vannmangel.
Å investere i mer effektiv vanning vil være avgjørende, ettersom landbruk står for 70 prosent av alle globale ferskvannsuttak. I byer kan rundt 100-120 milliarder kubikkmeter vann spares globalt innen 2030 ved å redusere lekkasjer.
Forskning viser at investeringer i regnvannssystemer må opprettholdes for å gjøre dem mer tilgjengelige. UNEP samarbeider med regjeringspartnere for å bygge over 1000 regnvannsoppsamlingssystemer rundt om i verden og gir ekspertveiledning om konstruksjon og bruk, enten det er solcelledrevne brønner, borehull, mikrovanningsteknologier eller vanngjenbrukssystemer.
- Langsiktig planlegging
Klimatilpasningsplaner er en avgjørende styringsmekanisme for land for å planlegge fremtiden og strategisk prioritere tilpasningsbehov.
En sentral del av disse planene er å undersøke ulike klimascenarier flere tiår inn i fremtiden og kombinere disse med sårbarhetsvurderinger for ulike sektorer. Disse kan hjelpe til med å planlegge og veilede statlige beslutninger om endringer i finansielle investeringer, politikk og øke offentlig bevissthet.
Rundt 70 land har utviklet en nasjonal tilpasningsplan, og dette antallet vokser raskt. UNEP støtter for tiden 20 medlemsland med å utvikle sine planer.
