De globale temperaturene fortsetter å nå rekordhøye nivåer, og nå som året nærmer seg slutten, stiger den diplomatiske temperaturen i Dubai. Der verdens ledere møtes på COP28 fra 30. november til 12. desember, for å stake ut en ambisiøs kurs i den globale kampen mot klimaendringene.
Det er et kritisk øyeblikk for den globale klimakampen.
Simon Stiell, direktør for FNs klimakontor. Skriver i en kronikk at klimakatastrofene blir verre i alle land, og at «dette året sannsynligvis blir det varmeste på 125 000 år».
«Det er ikke mulig å stenge kranene for fossilt brensel over natten, men det finnes mange muligheter for tiltak som ikke blir iverksatt i dag. I 2022 brukte for eksempel regjeringer over 7000 milliarder dollar i skattepenger eller lån på subsidier til fossilt brensel», skriver Stiell.
Hvorfor er COP28-konferansen viktig?
COP28 vil gi oss en realitetssjekk – en kulminasjon av en prosess som kalles «Global Stocktake» på hvor langt verden har kommet i håndteringen av klimakrisen, og hvor mye kursendring som er nødvendig.
Siden Paris-avtalen om klimaendringer ble vedtatt på COP21 i 2015. Har de påfølgende konferansene dreid seg om å gjennomføre avtalens hovedmål: å stanse den globale gjennomsnittlige temperaturøkningen til godt under 2 °C og fortsette arbeidet med å begrense økningen til 1,5 °C over førindustrielt nivå.
Den globale statusoppfølgingen er en prosess som skal bidra til å identifisere hva som fortsatt må gjøres. Derved veilede landene mot mer ambisiøse og raskere klimahandlingsplaner.
I 2020 utarbeidet de enkelte landene nasjonale klimahandlingsplaner for å redusere nasjonale utslipp og tilpasse seg konsekvensene av klimaendringene.
Neste runde av disse planene skal etter planen være ferdig i 2025. Resultatet av den globale kartleggingen kan oppmuntre landene til å øke ambisjonene og sette nye mål som overgår eksisterende politikk og forpliktelser.
Hva står på spill?
Bokstavelig talt planetens helse og menneskehetens velferd.
«Antarktis har blitt kalt den sovende kjempen, men nå vekkes den av klimakaoset», advarte FNs generalsekretær António Guterres under sitt besøk i Antarktis i forkant av COP28.
Havisen i Antarktis er på sitt laveste nivå noensinne. Nye tall viser at den i september i år var 1,5 millioner kvadratkilometer mindre enn gjennomsnittet for årstiden – «et område på størrelse med Portugal, Spania, Frankrike og Tyskland til sammen».
«Alt dette betyr en katastrofe for hele verden», sier han.
2023 ligger an til å bli det varmeste året, mens de siste åtte årene har vært de åtte varmeste som er registrert globalt, drevet av økende konsentrasjoner av drivhusgasser og akkumulert varme.
Guterres har ved flere anledninger slått alarm og advart om at hvis ingenting endrer seg, er vi på vei mot en temperaturøkning på 3 °C – mot en farlig og ustabil verden.
«Menneskeheten har åpnet helvetes porter. Den forferdelige varmen har en forferdelig effekt», sa han.
Hva mener vi med sterkere klimatiltak?
Vitenskapen er klar: Det er fortsatt mulig å begrense temperaturstigningen til 1,5 °C og unngå de verste klimaendringene, «men bare med dramatiske, umiddelbare klimatiltak», som inkluderer:
– En reduksjon på 45 prosent i klimagassutslippene innen 2030 sammenlignet med 2010-nivået.
– Oppnåelse av globale netto nullutslipp innen 2050
– En «rettferdig og rimelig overgang» fra fossilt brensel (olje og gass) til fornybare energikilder.
– Økte investeringer i klimatilpasning og motstandskraft mot klimaendringer
Men det er mer – som å oppfylle de økonomiske forpliktelsene til støtte for utviklingsland. Sikre 100 milliarder dollar i klimafinansiering årlig og operasjonalisere tap- og skadefondet. Dette ble vedtatt på COP27 i fjor, for å sikre klimarettferdighet.
UNFCCCs synteserapport om nasjonalt fastsatte bidrag (NDC), som ble offentliggjort i november. Viser imidlertid at verden ikke klarer å ta tak i klimakrisen.
Hvordan kan du følge med på COP28?
Følg disse lenkene for de siste oppdateringene fra COP28 i Dubai:
– Konferansens hovednettsted
– FNs portal for klimatiltak
– UN News som er tilgjengelig på ti språk