Verdensdagen for flyktninger er en internasjonal dag utpekt av FN for å støtte og hedre mennesker som har blitt tvunget på flukt. Den markeres hvert år den 20. juni og hedrer styrken og motet mennesker som har blitt tvunget til å flykte fra hjemlandet sitt å unnslippe konflikt eller forfølgelse har.
I fjor ble flere mennesker enn noen gang fordrevet fra hjemmene sine på grunn av krig, forfølgelse og menneskerettighetsbrudd. Ifølge FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) sin årlige Global Trends-rapport var antallet flyktninger ved utgangen av 2022 estimert til 108,4 millioner. Dette er en økning på 19 millioner fra slutten av 2021, som er den største årlige økningen siden UNHCR begynte å utarbeide statistikk over tvungne fordrivelser.
Under halvparten av dem som ble tvunget til å flykte, krysset en internasjonal grense. Av den globale totalen var 58 prosent på flukt i eget land. Av dem som krysset grensene, ble 70 prosent værende i nabolandene, som stort sett var lav- og mellominntektsland.
Den rekordhøye oppgangen i global tvungen fordrivelse viser ingen tegn til å avta i 2023. Utbruddet av den pågående konflikten i Sudan, vold, politisk omveltning og klimadrevne kriser fortsetter å tvinge folk til å flykte fra hjemmene sine i store deler av verden.
Flyktninger i Norden
Krigen i Ukraina har drevet millioner av mennesker på flukt og forårsaket den største flyktningkatastrofen i Europa siden andre verdenskrig. Så langt har rundt 165.000 flyktninger fra Ukraina søkt tilflukt i Norden. Dette er et rekordhøyt tall for regionen.
I 2021 registrerte Danmark 36.023 flyktninger og 1.519 asylsøkere. De største opprinnelseslandene var Syria (59,53%), Eritrea (17,56%), Iran (8,43%) og Afghanistan (5,12%). Danmark iverksatte også flere tiltak for å dempe flyktningstrømmen etter flyktningkrisen i 2015, med et uttalt mål om null asylsøkere til landet. Som et resultat av dette har ikke Danmark akseptert den årlige kvoten på 500 flyktninger, og mottar kun 200.
Sverige tar imot flest flyktninger
I 2021 registrerte Sverige 240.854 flyktninger og 13.954 asylsøkere. Flyktningene til Sverige kom hovedsakelig fra Syria, Afghanistan, Eritrea, Irak og Somalia. De viktigste årsakene til disse tvangsfordrivelsene var konflikter og kriger i opprinnelseslandene. Etter «flyktningkrisen» i 2015-2016 innførte Sverige en mer restriktiv politikk, med en påfølgende nedgang i antall asylsøkere. Rundt 300.000 asylsøknader har fått avslag de siste årene, og mange søkere har returnert til opprinnelseslandene sine.
Fra januar til august 2022 registrerte Norge 27.971 asylsøkere, hvorav 9.589 bodde på asylmottak. Det var flest søkere fra Ukraina, Syria, Afghanistan, Eritrea og Russland. Antallet enslige mindreårige var 181 i 2021 (hovedsakelig fra Afghanistan og Syria). I august 2022 steg tallet til 713, hvorav 436 var fra Ukraina.
I 2015 behandlet Finland mer enn 8.800 asylsøknader, hvorav kun 24,7% ble akseptert. De som oftest ble nektet var personer som ikke var EU-borgere, etterfulgt av enslige mindreårige. Søkerne kom fra Irak, Somalia, Albania, Afghanistan og Syria. 43,4% av forespørslene utløp.
I 2021 registrerte Island 1.830 flyktninger og 306 asylsøkere. De hovedsakelige opprinnelseslandene var Venezuela, Irak, Syria, Afghanistan og Palestina. Siden 2007 har Islands politikk gått ut på å ta imot en kvote på 25-30 gjenbosatte flyktninger.
