Stigningen forrige år var drevet av krigen i Ukraina og reviderte beregninger for antallet afghanske flyktninger. Ytterligere konflikter og kamphandlinger, særlig i Sudan, har nå dyttet det globale antallet til mer enn 110 millioner mennesker.
Fullskalakrigen i Ukraina, samt andre konflikter rundt om i verden og omveltninger forårsaket av klimaendringer, førte til at flere mennesker enn noensinne ble tvunget på flukt fra hjemmet deres i fjor. Dette øker behovet for øyeblikkelig, kollektiv handling for å adressere årsakene til at så mange må flykte. Det øker også behovet for å minske konsekvensene for de mange som er på flukt. Dette understreker FNs høykommissær for flyktninger, UNHCR, i dag.
Årlig rapport: rekord i antall flyktninger
UNHCRs gir ut en årlig rapport, Global Trends in Forced Displacement 2022. Den viser at antallet mennesker som var fordrevet på grunn av krig, forfølgelse, vold og menneskerettighetskrenkelser var rekordhøyt. Ved utgangen av 2022 var antallet 108,4 millioner. Tallet har vokst med 19,1 millioner mennesker i forhold til ett år tidligere. Dette gjør det til den største årlige stigningen noensinne.
Den oppadgående kurven for den globale flyktningsituasjonen viser ingen tegn til å avta i 2023. Konflikten i Sudan har ført til nye strømmer av flyktninger og fordrevne. Dette har dyttet det globale anslaget til over 110 millioner mennesker i mai.
“Tallene viser oss at noen mennesker altfor raskt tyr til konflikt og altfor langsomt finner løsninger. Konsekvensen er ødeleggelse, fordrivelse og lidelse for hvert eneste av de millioner av mennesker som er tvunget på flukt fra sine hjem,” sier FNs høykommissær for flyktninger, Filippo Grandi.
35,3 millioner av det globale tallet utgjøres av flyktninger; mennesker som har krysset en internasjonal grense for å komme i sikkerhet. En større andel, 58 % eller 62,5 millioner mennesker er internt fordrevne i deres hjemland på grunn av konflikter og vold.
Flyktningkrise
Krigen i Ukraina var den største drivkraften bak antallet mennesker på flukt i 2022. Flyktninger fra Ukraina steg fra 27.300 ved utgangen av 2021 til 5,7 millioner ved utgangen av 2022. Dette representerer den hurtigste flyktningstrømmen siden andre verdenskrig. Samtidig var beregningen av antallet flyktninger fra Afghanistan markant høyere ved utgangen av 2022. Dette skyldes et revidert estimat for antallet afghanske flyktninger i Iran, herunder mange som har vært huset i landet i årevis. Tilsvarende avspeiler rapportens oppjusteringer fra Colombia og Peru for antallet venezuelanere som huses i disse landene, og som primært kategoriseres som “andre med behov for internasjonal beskyttelse”.
De rike landene huser færrest flyktninger og fordrevne
Statistikken bekrefter også at det fortsatt er verdens lav- og mellominntektsland – ikke de rike landene – som huser flest flyktninger og fordrevne. Verdens 46 minst utviklede land bidrar til mindre enn 1,3 % av det globale bruttonasjonalproduktet. Likevel huser de mer enn 20 % av alle flyktninger. Finansieringen av responsen til de tallrike flyktningkrisene og støtten til de store vertslandene haltet etter behovene sist år. Den er fortsatt på et lavt nivå i 2023, til tross for at de humanitære behovene bare stiger.
Behov for mer internasjonal støtte
“Folk rundt om i verden fortsetter å vise ekstraordinær gjestfrihet overfor flyktninger når de gir beskyttelse og hjelp til de som har behov. Men det er behov for mye mer internasjonal støtte og en mer lik og rettferdig ansvarsdeling, især med de landene som huser de fleste av verdens fordrevne,” sier Filippo Grandi.
“Fremfor alt må det gjøres mye mer for å avslutte konflikter og fjerne forhindringer, slik at flyktninger har en realistisk mulighet til å vende hjem frivillig, trygt og med verdighet.”
Mens det samlede antallet flyktninger og fordrevne som har fortsatt å vokse, viser Global Trends-rapporten også at de som er tvunget på flukt ikke er dømt til eksil for alltid. Det er mulighet for at mennesker kan vende hjem, frivillig og trygt. I 2022 vendte over 339.000 flyktninger tilbake til 38 land. Selv om tallet på hjemvendte var lavere enn foregående år, dreide det seg om et betydelig antall frivillige returer til Sør-Sudan, Syria, Kamerun og Elfenbenskysten. Samtidig var det mulig for 5,7 millioner internt fordrevne å returnere til sine hjem i 2022. Særlig i land som Etiopia, Myanmar, Syria, Mosambik og Den demokratiske republikken Kongo.
Ved utgangen av 2022 var det anslått at 4,4 millioner mennesker på verdensbasis er statsløse eller med ubestemt nasjonalitet. Det er 2 % flere enn ved utgangen av 2022.
Om Global Trends-rapporten
Global Trends-rapporten publiseres seks måneder før flyktningtoppmøtet Global Refugee Forum som avholdes for andre gang i Genève. Her samles en rekke aktører. De skal finne nye løsninger for mennesker på flukt og etablere mer solidaritet med flyktninger, fordrevne og vertssamfunnene som huser dem.
