Den internasjonale holocaustdagen

For nesten åtti år siden ble redningen av de danske jødene fra den nazistiske okkupasjonsmakten i Danmark gjennomført. 27. januar er den internasjonale minnedagen for ofrene for holocaust.

Denne dagen er en mulighet til å minnes de historiske begivenhetene som fant sted i Danmark og Sverige for å redde de danske jødene under andre verdenskrig. Hendelser som er et vitnesbyrd om verdier knyttet til kamp mot rasisme, undertrykkelse og vold. Dette er verdier FN ble basert på i 1945, i løpet av krigens siste måneder.

Natten mellom 1. oktober og 2. oktober 1943 bestemte den nazistiske okkupasjonsmakten i Danmark seg for å gjennomføre utryddelsen, Endlösung der Judenfrage, av jødene i landet. Deportasjonene fra Danmark til Theresienstadt-gettoen i det som da var nazi-okkuperte Tsjekkoslovakia, en mellomstasjon hvorfra jødene skulle sendes til Auschwitz utryddelsesleir, gikk imidlertid ikke som Hitler forventet. Takket være hjelp fra tusenvis av dansker ble 95% av de danske jødene hjulpet til å rømme til Sveriges sikkerhet.

Siden den tyske invasjonen av Danmark startet 9. april 1940, hadde den danske regjeringen ført en samarbeidspolitikk med okkupasjonsmakten. Denne politikken ble brått avsluttet i august 1943 etterfulgt av tysk krigslov, av en rekke årsaker.

En av årsakene var de internasjonale hendelsene under krigen, slik som da den italienske diktatoren Mussolini, alliert av Nazi-Tyskland, ble fjernet fra makten av de allierte styrkene den tidligere måneden. Nederlagene på østfronten mot Sovjetunionen var en annen nøkkelfaktor. En tredje grunn var at den danske befolkningen oppfattet denne utviklingen som et tegn på at Nazi-Tyskland tapte krigen. Dermed fulgte en økning i sabotasjeaktivitet og generell trass. Den danske regjeringen nektet å etterkomme drakoniske nazistiske krav, og endte med å trekke seg. Werner Best, rikets fullmektig i Danmark, tok over.

Danish-jews-arrive in-Sweden-Wikimedia-Commons.
Danske jøder ankommer Sverige. Foto: Wikimedia Commons

Redningen av de danske jødene

Deretter ble planene om deportasjonen av de danske jødene satt i gang. Werner Best tipset den tyske diplomaten, Georg F. Duckwitz, som igjen tipset den danske sosialdemokraten Hans Hedtoft. Til slutt ga Hedtoft informasjonen videre til det jødiske samfunnet, og advarte dem på forhånd om hva som var i ferd med å skje. Dette gjorde at flere jøder hadde en sjanse til å forberede sin flukt.

Flere dansker gjemte sine jødiske landsmenn inntil jødene kunne reise over Øresund-stredet til sikkerheten i Sverige, først og fremst ved hjelp av fiskere og deres båter.

Boat-with-danish-jews-Sweden-Ystad
Båt med jøder på vei fra Falster til Ystad i Sverige. Foto: Wikimedia Commons

I internasjonale og nasjonale medier har historien blitt fortalt som et eksempel på en unik vilje hos danskene til å redde jødene i landet sitt, noe man ikke så i andre europeiske land. Historikere er imidlertid uenige om nøyaktig hvordan de skal tolke hendelsene. Eksempelvis fikk mange av fiskerne utbetalt betydelige pengesummer for å frakte jødene over sundet. Noen historikere mener dette tegner et mindre heroisk og selvoppofrende bilde av redningen av jødene. Andre påpeker at det var et farlig oppdrag, og at det var rimelig at fiskerne, i en tid hvor Danmark ikke var det velstående landet det er i dag, ønsket økonomisk kompensasjon.

Uavhengig av dette er det et faktum at 7.000 danske jøder, som tilsvarer rundt 95% av jødene i Danmark, ble reddet. Dette viser en sterk trass mot grusomhetene nazistene begikk basert på en folkemorderisk rase-ideologi, religiøs diskriminering og ulovlige militære okkupasjoner under de tolv årene med nazistenes styre i Tyskland – spesielt under Holocaust. Denne kampen mot rasediskriminering og urettferdighet er en inspirasjon FN fremmer over hele verden, fra opprettelsen av FN i 1945 til i dag.

Boat-used-to-smuggle-Jews-from-Denmark-to-Sweden.
Båt brukt til å smugle jøder fra Danmark til Sverige. Foto: National Museum of Denmark, via Wikimedia Commons

Den internasjonale Holocaust-minnedagen

FNs generalsekretær António Guterres kom med et sterkt budskap på den internasjonale Holocaust-minnedagen, og sa at nazistene bare kunne handle mot jødene, «fordi så få stod opp for jødene, og så mange støttet nazismen».

«Ved å minnes Holocaust anerkjenner vi trusler mot frihet, verdighet og menneskelighet – også i vår egen tid.

I dag – i møte med økende økonomisk misnøye og politisk ustabilitet, eskalerende hvit overherredømme terrorisme, og økende hat og religiøst bigotteri – må vi være mer frittalende enn noen gang.

Vi må aldri glemme – og heller ikke la andre glemme, fordreie eller fornekte Holocaust,” sa Guterres.

Aktuelt

Generalsekretærens uttalelse om COVID-19