Den internasjonale morsmålsdagen: Snøens språk

0
202
FOTO: Marcus Löfvenberg/Unsplash

I regi av UNESCO ble 21. februar gjort til offisiell morsmålsdag i 1999. I dag markeres Den internasjonale morsmålsdagen over hele verden.

Lokalsamfunn utvikler nyanserike ordforråd som er spesifikke for deres omgivelser. Derfor er ikke språk bare et kommunikasjonsverktøy, men også et uttrykk for folks identitet, kultur og tilhørighet.

Et godt eksempel er de samiske språkene. Samisk er naturbaserte språk, og gjennom den tradisjonsrike reindrifta har samene utviklet et sofistikert vokabular for å beskrive deres liv rundt nordkalotten. Snø dekker bakken syv måneder i året, og reinen er avhengig av å skrape vekk snøen som dekker over lavet for å livnære seg. De samiske språkene er rike på ord som beskriver arktiske værfenomener, og har hele 300 ord for å beskrive snø og is.

Det finnes ingen statistikk på hvor mange familier eller enkeltpersoner som behersker de samiske språkene i Norge i dag. Det samiske språkområdet følger ikke landegrensene og strekker seg over de nordlige deler av Norge, Sverige, Finland og Russland. Samtlige samiske språk i Norge er av UNESCO klassifisert som enten truede eller alvorlig truede.

På verdensbasis finnes det anslagsvis 6500 språk, og 43 % av disse står i fare for å dø ut. Fordommer mot og marginalisering av minoritetsspråk, samt foreldrenes tro på at barnas deres vil klare seg bedre i et samfunn med majoritetsspråket som morsmål, er alle bidragende faktorer til at de mindre språkene dør ut. Fornorskingspolitikken som fant sted i Norge mellom 1850 til 1950-tallet skadet de samiske språksamfunnene, og negative holdninger til samisk ble tatt opp av samene selv og videreført til deres barn.

Fra 1970-tallet ble det satt i gang tiltak for å styrke de samiske språkene, og bøte på skadene som fornorskningen påførte dem. I 1987 ble Sameloven vedtatt, som blant annet skal sikre samiske innbyggere grunnleggende språkrettigheter. Innenfor forvaltningsområdet for samisk språk, som innebefatter Nord-Norge og visse deler av Trøndelag, har samer rett til å kommunisere på samisk i møte med offentlige tjenester, og skoleelever har rett til opplæring på samisk. I tillegg finnes det 19 samiske språksentre i ulike deler av Norge som arrangerer bl.a. språkkurs, leksehjelp og familietreff.

Det norske sametinget har som målsetting å gjøre samiske språk til en naturlig og levende del av folks hverdagsliv.

– Det innebærer at vi må legge til rette for opplæring i samisk, bruk av samisk på alle arenaer i samfunnet, vi må ha gode rammebetingelser og et lovverk som sikrer rett til bruk av samiske språk, sier Liv Karin Klemetsen, fungerende fagleder i Sametingets språkavdeling til UNRIC.

Ifølge Sametinget har utviklingen for nordsamisk vært god i Norge de siste tiårene. Et større omfang av nordsamisk media og kulturprodukter, så vel som en rekke tiltak ment å styrke samiske språk, har ført til en sterkere posisjon for nordsamisk i Norge.

Sametingspresident Aili Keskitalo på FNs talerstol. FOTO: UN Photo/Cia Pak

Nordsamisk er Norges mest utbredte samiske språk, og det har vist seg vanskeligere å bevare de to mindre samiske språkene.

– Lulesamisk og sørsamisk språk er minoritetsspråk også i samisk sammenheng, og har derfor i mange sammenhenger kommet i skyggen av utviklingen sammenlignet med nordsamisk. Dette har medført at disse språkene har vært lite synlige i samfunnets satsing på samisk språk, sier Klemetsen.

– Det er altså fortsatt store utfordringer knyttet til å bevare og utvikle samisk som levende bruks- og samhandlingsspråk også i framtiden, fortsetter hun.

En positiv utvikling er at posisjonen til de samiske språkene har blitt styrket i de nye nasjonale læreplanene. I fremtiden skal alle elever, også de utenfor det samiske forvaltningsområdet, få opplæring om samisk kultur og samiske forhold. Men på tross av lovverket opplever Sametinget at mange støter på praktiske problemer som mangel på læremidler, lite utvikling av samisk som digitalt språk, og lite kunnskap blant kommunene og i samfunnet for øvrig om elevers rett til opplæring på samisk og hvordan en slik opplæring skal organiseres.

I forbindelse med det offisielle FN-året for urfolksspråk i 2019, vedtok Sametinget en ny satsning på samiske språk kalt «Giellalokten» som ble presentert på samisk språkkonferanse i Tromsø 4.-5. februar 2019. Ifølge Klemetsen var det særlig ett tiltak som skilte seg ut:

– Samisk språkuke var et viktig og vellykket tiltak, og en rekke aktører bidro til å synliggjøre i samiske språk i samfunnet under samisk språkuke. Det ble avholdt både lokale arrangementer og arrangementer på sosiale medier. Kongehuset, Stortinget, regjeringen og institusjoner som Sámi allaskuvla [Den samiske høgskolen], samiske videregående skoler, Nasjonalt senter for samisk i opplæringa, Finnmarkseiendommen, FN-sambandet, Redd Barna, NRK Super er noen av aktørene som bidro i markeringa av samisk språkuke.

Sametinget håper også at en kartlegging av samiske språkbrukene kan bidra til å beskytte de samiske språkene.

– Fra 2019 har det blitt mulig å registrere samiskspråklig kompetanse i Folkeregisteret. Registreringen er frivillig. Formålet med registreringen er å kunne utarbeide statistikk over brukere av samiske språk. Bakgrunnen for lanseringen er et mål om å beskytte og ivareta samisk som utrydningstruede språk, sier Klemetsen.

Ved å erklære 2019 som det offisielle året for urfolksspråk ønsket FN å stanse den skadelige trenden hvor urfolksspråk dør ut. Morsmål er en bærer av folks kultur, identitet, sanger, fortellinger og ritualer. Stadig økt grad av globalisering, urbanisering, migrasjon og digitalisering setter lite utbredte språk i fare for å dø ut. Den internasjonale morsmålsdagen oppfordrer til handling så denne skadelige trenden kan snus.