– En forpliktelse for Norge

Det ble i februar vedtatt at tidligere statsminister og leder av partiet Høyre, Erna Solberg, skal lede et klimatoppverv i FN sammen med statsministeren i Antigua og Barbuda. Vervet går ut på å bistå øynasjoner som er spesielt sårbare ovenfor klimaendringene. FNs regionale informasjonskontor har hatt gleden av å intervjue Erna Solberg angående sitt nye oppdrag for organisasjonen. Se intervjuet nedenfor. 

 

«BNP per innbygger skal ikke være det eneste kriteriet for bistand»

– Erna Solberg

 

 

Det er mange ulike verv i FN. Hva gjorde at du takket ja til et verv som omgår havet og øynasjoners situasjon?

• Det var en henvendelse fra presidenten i generalforsamlingen som var rettet til meg om å kunne lede dette arbeidet sammen med statsministeren i Antigua & Barbuda. Dette skjedde under besøket fra utenrikskomiteen i USA og i FN. Dette temaet var viktig for Norge da vi holdte på med sikkerhetsrådskampanjen vår – vi har mange bånd til øynasjonene i Stillehavet og Karibia på grunn av vår felles avhengighet av havet. Derfor var vi også klar over mange av de utfordringene disse landene står ovenfor. Jeg ser på det som en forpliktelse for Norge at noen av oss takker ja til den type jobber. Dette er et arbeid som er frem til rundt jul hvor det skal presenteres et forslag til en indeks. Det er viktig at noen av medlemslandene blir med å dra litt av lasset som jorda bærer på. Jeg har jobbet med bærekraftsmålene til FN i min rolle som statsminister og tenkte da at det var greit å ta på meg denne rollen også.

Hva mener du Norge kan gjøre bedre i kampen mot klimaendringer og de utfordringene små øynasjoner står ovenfor?

• Det vi skal gjøre er å lage en sårbarhetsindeks. Det er mange folk med ulike bakgrunner som lager denne, fra fagfolk og professorer til diplomater. Selve arbeidet ledes av to politikere – en statsminister og en som har tidligere vært statsminister. Det vi skal lage er et tillegg til det å bare se på bruttonasjonalprodukt for landene når man skal tildele bistand, men også se til at man tar hensyn til andre sårbarhetsfaktorer. En del av disse karibiske landene er mellominntektsland, men de er små. Noen er veldig fattige, andre er ikke så fattige. Likevel kommer flere av disse landene langt fra dårligst ut når det kommer til BNP per innbygger da de er små og har lave innbyggertall. Vi ser at disse landene likevel vil komme til å trenge hjelp til å gjøre sine land mer robuste mot klimaendringene. Norge har en rolle å se til at man finner systemer som gjør det mulig å fordele bistand basert på andre faktorer enn kun BNP per hode, men også ser på hvor sårbare landene er for klimaendringene vi står ovenfor. Landene er også sårbare på andre områder, og har mistet store turistinntekter grunnet covid-19. Et stort land som Norge har også mistet mye av turistinntektene sine, men har mange flere føtter å stå på. Små økonomier i Stillehavet og Karibia har derimot bortimot kun turisme som inntektskilde, og de importerer nesten alt de lever av, og blir da ekstremt sårbare.

  

  Norge har en rolle ved å se til at man er fleksibel når det kommer til finansinstutisjoner, og at man ser behovene man har. Så er slik at det som skjer nå med FNs Grønne Klimafond er at mye av pengene går til å forhindre klimagassutslipp, selv om veldig mange av landene som slåss for å få inntekter fra det grønne fondet nesten ikke slipper ut klimagasser i det hele tatt. Derfor må vi også sørge for at en del av pengene går til å gjøre land mer motstandsdyktige og robuste i møte med klimaendringene. Alle pengene skal ikke gå til å bekjempe klimaendringene men effektene som mange av disse landene med stor sannsynlighet vil møte, selv om de i svært liten grad har bidratt til klimautslippene.

Vi hører mye om hvordan økende havnivå utgjør en trussel for små øynasjoner. Kan du fortelle litt om hvilke andre havrelaterte utfordringer disse står ovenfor?

• Klimaendringene de står ovenfor dreier seg om økende havnivå, men også om mye mer ekstremvær. For eksempel; Flere av disse øyene ligger i ekstemværsoner, slik at faren for at land ikke klarer å bygge seg opp fra en orkan til den neste kommer blir større og større. Det er konsekvenser av klimaendringene. Men så er det jo også det å kunne ivareta egne fiskeriressurser. Regjeringen annonserte på FNs havkonferanse en veldig bra oppfølging av det vi gjorde da vi satt i regjering; det er å hjelpe de med å bekjempe ulovlig fiske i sine områder. Det er klart at om man er et lite land, men har veldig mange øyer så er det vanskelig å patruljere og sørge for at det ikke blir overfiske i sine områder. Det er felles utfordringer, slik at man må kunne hjelpe til med satelittkontroll.

  

  Vi har hatt et veldig tett samarbeid med Indonesia da vi satt i regjering for deres fiskerioppsyn. Dette har hatt veldig stor effekt. Mange av disse små landene klarer ikke å mobilisere på samme måte, så vi må finne modeller slik at disse landene kan ta vare på sine fiskeriressurser, slik at fiske blir bærekraftig, at det blir mulig for folk å leve av i eget land – det er viktige ting som Norge kan hjelpe til med. Der synes jeg de har fått en bra oppfølgning fra regjeringen på FNs havkonferanse.

Du nevner FNs havkonferanse. Hva mener du er de største oppnåelsene etter årets havkonferanse?

• Jeg tror vi alle er litt skuffet etter havkonferansen. Det som jeg synes er bra er at Storbritannia har blitt med i Havpanelet. Vi laget jo denne Havpanelstrukturen for at de landene med størst havområder skulle gå frem med 100% bærekraftig forvaltning. Nå har Canada, Frankrike og nå sist også Stobritannia meldt seg inn. Det gjør at mange av de landene med store havområder vil gå foran. Man må ikke glemme at Frankrike for eksempel også er et stort Stillehavsland da mange øyer i Stillehavet er en del av Frankrike. Jeg tror at jeg synes at havkonferansen var for slapp på konklusjonene sine og at det er viktig at man løfter videre med Havpanelet fremover.

Hvilke spesifikke land har du jobbet med?

• De tretten andre landene som var med i Havpanelet – Australia, Canada, Chile, Fiji, Ghana, Indonesia, Jamaica, Japan, Kenya, Mexico, Namibia, Palau og Portugal.  Det er ganske store landområder i dette høynivåpanelet. Det vi laget når vi først laget rapportene våre var at vi ga en sluttrapport og fikk tilbakemelding fra landene om at vi ikke kunne forlate arbeidet men videreføre det. Det kunne ikke bare bli en rapport om hvordan vi skulle ta vare på havet men også bygge en allianse, og nå er dette høynivåpanelet en slags allianse for havene fremover, hvor landene selv forplikter seg til å handle.

Vil du si enkeltland har større ansvar i å reversere klimaendringene enn andre?

• De store industrilandene og vestlige land som har bygget sin velferd har et større ansvar enn små hurtigvoksende økonomier idag. Det vi må gjøre med det ansvaret er å sørge for at de kan løfte seg teknologisk over fossilalderen. At vi hjelper til med overgangen til fornybare energiformer med en gang istedenfor at de går gjennom den samme energifossilalderen som vi har gått gjennom – det tror jeg er viktig. Men så er det sånn at land som Kina også har et stort ansvar. De er blant de som fortsatt øker utslippene sine betydelig, og de må inn på en sterkere reduksjonsvei fremover. Vi som er velutviklede har klart et større ansvar enn andre land har.

Hvordan tenker du at vi kan gå frem for å få med oss utviklingsland på å ta mer hensyn til klimaet?

• Dette dreier seg hovedsaklig om teknologioverføring. Det dreier seg om å bidra til investering av utvikling. Afrika har vedtatt en veldig ambisiøs plan. Afrika er et kontinent som nå utvikler frihandel mellom landene, fri bevegelse av arbeidskraft, og de forsøker å bygge velferd fremover. Vi har mulighet til å hjelpe dem med det hvis vi bidrar til teknologioverføring, bidrar med generelle investeringer og private investeringer for å opprette jobber innenfor ny teknologi. Samtidig må vi sørge for at vi bidrar til fordeling – veldig mye av utfordringene i en del land er ikke at de mangler ressurser men at ressursene er skjevt fordelt i landene, og at det er for mye penger som tappes ut av de samme områdene.

Hvordan er trenden etter at man i 2015 innførte FNs Bærekraftsmål. Har noe forverret seg for punkt 14: Livet under vann? Har noe forbedret seg?

• Jeg mener at vi har forbedret oss når vi har fått internasjonale avtaler rundt plast. Vi ser land som jeg har snakket om som er del av høynivåpanelet for havet som nå har forpliktet seg å gjøre en forskjell. Gjennomfører de planene sine så vil store deler av skitten i verden som faktisk er omfattet av dette forsvinne, som vil bidra positivt. Vi er ikke gode nok på ulovlig fiske enda. Innenfor dette må vi fortsatt komme i havn i forhandlinger, i tillegg til at vi må få de avtalene som allerede er laget til å faktisk fungere. Den store utfordringen er at pandemien satte så dårlige grunnlag for arbeidsplasser og velferd i mange land som var godt på vei å bevege seg fremover.

  

  En konsekvens av det er at man blir mer opptatt av kortsiktig å skape inntekter til folk og skape jobber, enn det å se langsiktig se konsekvensene av de jobbene man får. Det er utfordringen nå – vi var litt for sakte, men vi var på riktig vei frem til pandemien kom. Nå har vi tatt flere steg i feil retning når det gjelder jobb, skolegang og velferdsområder som også henger sammen med klimautfordringene. Dette fordi at vi selvsagt må sørge for at folk kan leve også.

 

Du sier pandemien har forverret situasjonen betraktelig. Hva med den nåværende situasjonen verden står ovenfor: vi beveger oss ut av en pandemi men opplever konsekvensene av Russlands invasjon av Ukraina. Hvordan har det påvirket arbeidet ditt?

• Det har ikke direkte påvirket arbeidet, men de landene som jeg jobber med er importavhengige. De får en veldig høy pris knyttet til matvareimporten sin. Det forverrer situasjonen ytterligere på toppen av at de opplever mindre turister, har store kostnader og samtidig skal forsøke å bli mer robuste med klimaendringer. Det forverrer alt i verden når vi har den type situasjon, og veldig for spesielt matvare-importavhengige land. For disse landene er situasjonen spesielt vanskelig da alle importvarene har blitt ekstremt mye dyrere. Det gjør at mye av midlene som nå går til å måtte fø befolkningen tidligere ville gått til investeringer for klimaforebyggende tiltak.

Solberg skal etter planen levere en rapport til FNs generalforsamling rundt jul i år. Målet med rapporten er at det utvikles sårbarhetsindikatorer som gjør at man kan fordele bistand basert på andre grunnlag enn kun BNP per innbygger. På spørsmål om hva planen er videre og om eventuelle fremtidige verv svarer Solberg at hun i det kommende året vil fokusere mer på hjemmepolitikk i forbindelse med kommunevalget.