Da generalmajor Ingrid Margrethe Gjerde ble oppfordret til å søke stillingen som styrkesjef for FNs fredsbevarende operasjon på Kypros, trengte hun ikke lang betenkningstid. Den erfarne offiseren er den andre norske offiseren som innehar den krevende stillingen.
«Jeg har et tungt ansvar, men det er faglig og personlig motiverende å få muligheten til å lede en skarp operasjon. Vi bidrar forhåpentligvis til å gjøre en forskjell,» sier Gjerde.
En av FNs eldste pågående fredsstyrker
United Nations Peacekeeping Force in Cyprus (UNFICYP) ble opprettet 4. mars 1964 som følge av voldelige uroligheter mellom de to folkegruppene i landet – kyprioter av henholdsvis gresk og tyrkisk opprinnelse.
Misjonen ledes av en sivil sjef, kanadiske Elizabeth Spehar, som er FNs representant på øya. Spehar har et omfattende oppdrag med å legge til rette for forhandlinger om en fremtidig løsning på den krevende konflikten. Den militære operasjonen ledes av styrkesjef Ingrid Gjerde.
«Det viktige er å bidra til at man finner gode politiske løsninger på sikt. Det gjør vi militært sett ved å påse at partene forholder seg til reguleringer for buffersonen og at den militære situasjonen er stabil. Dette legger grunnlaget for et godt forhandlingsklima,» forteller Gjerde.
En kontinuerlig balansegang
Som følge av Tyrkias invasjon av Kypros i 1974, innebar våpenhvilen en deling av øya, og en fungerende buffersone under FNs oppsyn ble etablert. Den demilitariserte buffersonen strekker seg over 180 kilometer på tvers av øya og omfatter et område på cirka 346 kvadratkilometer.
Gresk-kyprioter utgjør 78,6 prosent av øyas befolkning, tyrkisk-kypriotene litt under 20 prosent (2011). Øya har også en liten armensk og maronittisk befolkning som hovedsakelig bor i hovedstaden Nikosia.
«Vi må sørge for å gjøre jobben vår på en måte som ikke provoserer unødig, fordi vi da risikerer at stridighetene blusser opp igjen. Det er en kontinuerlig balansegang mellom å være tydelig mot partene om hva som er akseptabelt og ikke i buffersonen, men samtidig ha god dialog med dem at de har tillit til FN og den politiske prosessen,» sier Gjerde som tiltrådte stillingen i mai 2021.
De militære operasjonene handler i all hovedsak om å monitorere, rapportere og samtale. «Vi følger med på de militære styrkene på begge sider, men også på de som av ulike grunner har lov til å oppholde seg i buffersonen. Det er nemlig en del godkjent sivil aktivitet i sonen, blant annet bønder fra både nord og sør som driver jordbruk på eget land. I tillegg finnes det kulturelle steder som gravplasser og kirker,» forteller Gjerde.
I tillegg til å kjøre, gå og sykle patruljer, jobber den militære styrken tett med politistyrken UN Police og Civil Affairs Branch. Sammen utgjør de tre elementene det såkalte «integrated mission».
Generalmajor og statsviter
Ingrid Gjerde sin militære løpebane startet med befalsskole i 1987, og siden har hun innehatt en rekke stillinger i Hæren og Forsvaret, både nasjonalt og i internasjonale operasjoner. Hun har i tillegg til omfattende militær utdanning hovedfag i statsvitenskap fra Universitetet i Oslo.
«Høydepunktene i karrieren har vært de gangene jeg har deltatt i operasjoner utenlands, fordi vi løser skarpe oppdrag sammen med andre nasjoner og personlig får jeg interessante utfordringer. I denne misjonen får jeg særlig brukt kompetansen som statsviter og interessen min for internasjonal politikk generelt».
Hun understreker at noe som er veldig viktig for å lykkes med oppdraget er at hun har en grundig forståelse av konflikten og kommuniserer godt både internt i misjonen og med aktørene.
Gjerde har tidligere vært utstasjonert i Libanon, Bosnia-Hercegovina og Afghanistan, så hun er ikke fremmed for nye kulturer. «Jeg syns det er kjempegøy med andre kulturer og her på øya er det stor variasjon. I tillegg består styrken her av personell fra 16 ulike nasjoner og det syns jeg er veldig spennende. Krevende til tider, men først og fremst givende,» sier hun med et smil.
Til tross for lange dager på jobb, skal 52-åringen sørge for å få tid til å oppleve den lille øya. «Jeg ser frem til å utforske den spennende historien, den vakre naturen, spise maten og bli bedre kjent med menneskene her. Også har jeg tvillinger på 21 år og en mann som jeg håper vil komme litt til og fra,» sier hun.
Inne i en krevende fase
UNFICYP er et tredelt oppdrag. Først, unngå at det oppstår kamphandlinger igjen, opprettholde lov og orden, og til sist, få situasjonen til å returnere til normale forhold. Gjerde påpeker at sistnevnte er noe omdiskutert, fordi hva er normale forhold?
Både FN og EU har definert normale forhold til at Kypros skal bli én velfungerende stat med regionale styresett. Men, per dags dato fremstår situasjonen på Kypros fastlåst.
«Det er ikke bare to parter involvert, dette handler også om storpolitikk. Det er flere aktører med sterke interesser som gjør det mye mer krevende enn å bare få to parter til å snakke sammen,» forteller Gjerde.
Mellom 2014 og 2017 var både partene og stormaktene nær å finne en løsning på det aller meste, bla. deling av landet og styresett. Disse forhandlingene var ledet av tidligere utenriksminister Espen Barth Eide som frem til august 2017 var Kypros-spesialrådgiver for FNs generalsekretær.
«Etter at disse forhandlingene ikke ledet til noen løsning har det vært veldig fastlåst. Partene har ikke ville møtes og det er jo det verste utgangspunktet for å finne en løsning,» sier Gjerde.
Som følge av Covid-19 pandemien stengte alle de 9 grenseovergangene mellom nord og sør. Diskusjoner og uenigheter rundt vaksiner og generell håndtering av pandemien har gjort situasjonen enda vanskeligere. Men, da partene møttes i Genève april 2021 for å prøve å komme i gang med samtaler igjen, ble de enige om å møtes igjen til høsten.
Generalmajoren sin tilnærming til den enn så lenge fastlåste situasjonen er at når man får spesielle utfordringer tvinges man til å møtes eller ta grep. «Til tross for sterke uttalelser fra partene nå, kan man likevel møtes etter hvert og få fremdrift,» sier hun.
Vise at vi ønsker å bidra
Norge har vært en av de største og mest regelmessige bidragsyterne til FNs fredsoperasjoner. I dag bidrar Norge med politi, eksperter og militært personell i fire av FNs pågående operasjoner.
«Som en liten nasjon er det særlig viktig at vi har en organisasjon som FN som gjør at vi har en stemme i verden. Derfor bør vi virkelig bruke anledningen til å både bidra og bruke stemmen vår. Jeg er ikke i tvil om at jo mer vi bidrar, jo mer blir vi hørt,» understreker Gjerde.
Per i dag har FNs Department of Peacekeeping Operations 12 pågående operasjoner i verden. 90,000 fredsbevarende personell hjelper land med den vanskelige overgangen fra konflikt til fred, og tilbyr sikkerhet og politisk fredsbevarende støtte.
«Man kan kritisere FN for å være for byråkratisk, men FN er svært viktig for fred og stabilitet i verden. En del forskning som er gjort på fredsbevarende styrker viser at man med relativt små militære ressurser har redusert konfliktnivå, og det sannsynligvis har spart mange liv og bidratt til å redusere eller løse konflikter,» sier Gjerde.
Hun påpeker også at FN-byråkratiet og tverrkulturell forståelse danner mye av grunnlaget for samarbeid. «I en globalisert verden er vi stadig mer avhengig av internasjonalt samarbeid for å sikre fred og stabilitet».
Les også:
De unge fredsbevarerne: I frontlinjen for fred og sikkerhet
Kilder:
Leraand, Dag: United Nations Peacekeeping Force in Cyprus I Store norske leksikon på snl.no
Thuesen, Nils Petter; Lundbo, Sten: Kypros i Store norske leksikon på snl.no
