Gjennomførbare og effektive alternativer for å redusere klimagassutslipp og tilpasse seg menneskeskapte klimaendringer er tilgjengelige, ifølge den nyligste rapporten fra FNs klimapanel (IPCC). Rapporten ble utgitt mandag 20. mars.
«Denne synteserapporten understreker at det haster med å iverksette mer ambisiøse tiltak. Rapporten viser at hvis vi handler nå, kan vi fortsatt sikre en levelig, bærekraftig fremtid for alle,» sa styreleder i IPCC, Hoesung Lee.
Temperaturene har allerede steget til 1,1 grader over førindustrielt nivå.
Hvis temperaturene skal holdes til 1,5 grader over førindustrielt nivå, vil det være behov for dype, raske og vedvarende reduksjoner av klimagassutslipp i alle sektorer dette tiåret, ifølge rapportene. Utslippene må reduseres, og kuttes med nesten halvparten innen 2030 hvis dette målet har noen sjanse til å oppnås.
Løsningen foreslått av IPCC er «klimarobust utvikling». Det innebærer å integrere tiltak for å tilpasse seg klimaendringer med handlinger for å redusere eller unngå klimagassutslipp på måter som gir større fordeler.
Dette inkluderer tilgang til ren energi, lavkarbon elektrifisering, fremming av null- og lavkarbontransport, og forbedret luftkvalitet. De økonomiske fordelene for folks helse fra forbedringer i luftkvaliteten alene vil være omtrent de samme, eller muligens enda større, enn kostnadene ved å redusere eller unngå utslipp.
FN-sjefen kunngjør plan for å få fart på fremgangen
I en videomelding publisert på mandag beskrev FNs generalsekretær António Guterres rapporten som en «veiledning for å uskadeliggjøre klimabomben.»
FN-sjefen har foreslått en «Climate Solidarity Pact» for G20-gruppen av høyt utviklede økonomier. Den innebærer at alle som har store utslipp vil gjøre en ekstra innsats for å kutte utslippene. Videre foreslår den at rikere land mobiliserer økonomiske og tekniske ressurser for å støtte fremvoksende økonomier i en felles innsats for å sikre at globale temperaturer ikke stiger med mer enn 1,5 grader over førindustrielle nivåer.
Guterres kunngjorde at han presenterer en plan for å øke innsatsen for å oppnå pakten gjennom en «Acceleration Agenda». Den innebærer at ledere i utviklede land forplikter seg til å nå netto null så nær 2040 som mulig, og utviklingsland så nær 2050 som mulig.
