Grønlands befolkning teller kun rundt 60.000, eller cirka det samme som europeiske byer som Gladsaxe i Danmark eller Järfälla i Sverige, Torquay i England eller St. Nazaire i Frankrike. Når vi snakker befolkning er Grønland kanskje en miniputt, men geografisk sett er det en gigant, med 2,2 millioner kvadratkilometer, eller nesten fire ganger arealet til Frankrike – som er Vest-Europas største land.
Som om dette ikke byr på nok utfordringer, må grønlenderne og lokale medier takle ufordelaktige klimaforhold og geografiske fenomener som isbreer, is og fjell, og mangel på infrastruktur.
Allikevel har Grønland et levende medielandskap med både statlige og private TV- og radiokanaler, to aviser og praktisk talt hele befolkningen på nett.
Grønlandsk er basert på kalaallisut, vestkystdialekten som ble gjort til Grønlands eneste offisielle språk i 2009, og som er nært beslektet med språket til kanadiske inuitter.
– Medier på vårt eget språk er helt essentielt for kontakten mellem innbyggerne her i landet, og ikke minst for ivaretagelsen av vår kultur, sier Mariia Simonsen, formann for Medieforbundet TP, som organiserer grønlandske journalister.
– Et gammelt grønlandsk ’saying’ lyder: ”Et folk uten språk er som en kajakk uten skinn.” En kajakk kan ikke flyte uten sin skinnduk. Den vil synke og være aldeles ubrukelig.
Kringastningsmediene på Grønland består i den statlige kanalen KNR (Kalaallit Nunaata Radioa), supplert av privat kabel-TV i hovedstaden Nuuk.
De viktigste trykte mediene på Grønland er Sermitsiak og Atuagagdliutit – Grönlandsposten – som begge publiseres ukentlig.
Mariia Simonsen påpeker at det ikke er gitt at et språk som snakkes av 50.000 mennesker overlever i en moderne verden, og sier at media spiller en viktig rolle i arbeidet for dette.
– Språket utvikler seg ved å brukes. Mediene, og spesielt de nye sosiale mediene, bidrar til at språket holdes i live, utvikles og forandres.
Dansk er førstespråket til 12 prosent av befolkningen og snakkes av nesten hele befolkningen som andrespråk.
– Vi lever i et dobbeltspråklig land, hvor dansk og engelsk er veldig dominerende. Språket vårt påvirkes ganske sterkt av disse fremmedspråkene, og faren består nå i at grønlandsk mere og mere blir et oversatt språk. Mange artikler skrives på dansk for så å bli oversatt, både i avisene og de elektroniske mediene. Det er også mye oversettelse som skjer med veldig stramme tidsrammer, noe som medfører mange feil og direkte oversettelser hvor meningen går tapt og man kan se originalspråket smitte over, også i setningsoppbygging.
Danmark utgjør i stor grad Grønlands vindu mot verden utenfor, men det er interessant å merke seg at Grønlands statskanal i tillegg til sin korrespondent i København har en utsending til Canada.
– KNR har en stedlig korrespondent i Montreal som dekker inuittene i Canada. KNRs radio og TV sender regelmessig programmer om andre urbefolkninger, mens avisene fokuserer mindre på dette.
Tradisjonelle medier på Grønland står ovenfor nøyaktig de same problemene som sine motparter andre steder i verden: tap av annonseinntekter, konkurranse fra internett, nedbemanning og minkende budsjetter.
Grønlands kolossale størrelse utgjør åpenbart en annen stor utfordring for lokale medier, som ironisk nok tidivis er misunnelige på utenlandske journalister som enklere kan reise til avisdesliggende områder i landet.
– Utgaver av de to ukentlige avisene når frem til de mest avsidesliggende områdene lenge etter utgivelsesdagen, og aviser, radio og TV har, grunnet dårlig økonomi, veldig begrensende midler til å sende journalister ut til andre deler av landet. Utenlandske medier har derimot gode muligheter for å reise til landet og beskrive dets folk, på grunn av miljøet og naturen samt klimaendringene, og det har vi stor glede av her oppe, sier Mariia Simonsen.
