Fersk FN-rapport om Tusenårsmålene: Store framskritt, men de fattigste nås i for liten grad

0
95
Vi kan avskaffe fattigdom - Tusenårsmålene Logo

Vi kan avskaffe fattigdom - Tusenårsmålene LogoSelv om betydelige framskritt mot å nå FNs tusenårsmål er blitt gjort, vil det bli en stor utfordring å nå alle målene innen 2015; verdens fattigste ligger fortsatt langt bak. FNs tusenårsmålsrapport for 2011 som lanseres i dag av FNs generalsekretær Ban Ki-moon i Geneve. Rapporten viser at det er blitt gjort store fremskritt siden år 2000 da målene ble opprettet for å utrydde ekstrem fattigdom, sult, analfabetisme og alvorlige, smittsomme sykdommer.

 – Målene viser redusert mødredødelighet, styrking av kvinners muligheter, økt tilgang på rent drikkevann, og mange er reddet fra dødelige sykdommer, uttaler Ban Ki-moon. – Det er fortsatt en utfordring å beskytte de mest sårbare mot de ødeleggende konsekvensene av kriser som konflikter, naturkatastrofer og stigninger i prisene på mat og energi, kommenterer FNs generalsekretær.

 Framgangen har likevel vært ujevn. Det er fortsatt altfor mange mennesker med behov for hjelp, viser rapporten. Til tross for forbedring, er det fortsatt store forskjeller mellom land og innad i land. Framskrittene har en tendens til å forbigå de som er nederst på den økonomiske rangstigen, eller på annen måte er vanskeligstilt på grunn av kjønn, alder, utviklingshemning eller etnisitet. Forskjellene mellom byområder og landsbygdene er fortsatt skremmende store.

– For å sette fart på arbeidet med å nå tusenårsmålene, er det nødvendig å inkludere alle befolkningsgrupper i godene som følger med økonomisk vekst. Det er særlig viktig at kvinner og minoriteter blir en del av løsningen, sier Jakob Simonsen, direktør for FNs utviklingsprogram UNDPs nordiske kontor. – Kvinner og jenter må ha tilgang på utdanning, helsetjenester og andre grunnleggende offentlige tilbud. Det er også viktig at begge kjønn deltar politisk – ellers vil viktige syn ikke komme frem og være med å forme fremtiden. Likeverd må på plass for å få til bærekraftig utvikling. Tusenårsmålsrapporten for 2011 framhever utviklingssuksesser, og viser at mye er oppnådd som følge av økonomisk vekst i utviklingslandene, samt målrettet innsats innenfor tusenårsmålenes områder. Økt finansiell støtte har ført til at viktige programmer blir gjennomført, som for eksempel behandling for mennesker som lever med HIV/AIDS.

– Fra idag og frem til 2015 må vi sørge for at løfter som er blitt gitt, blir til løfter som holdes, uttaler Ban Ki-moon. Bærekraftig utvikling er nødvendig om tusenårsmålene skal nås. – Økosystemer må beskyttes for å støtte kontinuerlig vekst, og naturområder må vernes. FNs konferanse for bærekraftig utvikling som skal holdes i juni 2012, Rio+20, er en arena som gir mulighet for ny framgang, sier FNs generalsekretær.

– Det er viktig å huske at Tusenårsmålene ikke er tomme ord. De er mål på om folk lever et liv uten sult, sykdom og nød. Derfor arbeider FNs utviklingsprogram tett med lands myndigheter slik at nødvendige tiltak gjennomføres, dette er ofte komplisert, siden man ikke kun skal tenke økonomisk vekst som et gjennomsnitt per innbygger, men at alle får utdanning, mat, rent vann og helsetjenester, sier Jakob Simonsen. – I tillegg legger klimaendringene press på at man skal velge energiløsninger som ikke forverrer miljøet. I denne sammenhengen er det viktig å huske at det er de aller fattigste som rammes hardest av tørke og flom, legger Simonsen til.

— Fakta—

Tusenårsmålene De åtte Tusenårsmålene setter verdensomspennende mål for å redusere ekstrem fattigdom og sult, bedre helse og utdanning, samt styrke kvinners posisjon og bedre miljøet innen 2015. På FNs tusenårsmålkonferanse i september 2010 bekreftet verdens statsledere sin forpliktelse til målene og oppfordret til intensivert handling, og opptrapping av vellykkede tiltak. En global strategi for kvinner og barns helse ble lansert, og landene forpliktet seg til å støtte denne arbeidet med 40 milliarder dollar. Tusenårsmålsrapporten er en årlig vurdering av den regionale fremgangen mot målene. Rapporten viser den mest omfattende og oppdaterte informasjonen, samlet fra over 25 FN-organisasjoner og andre internasjonale aktører.

Utvalgte tall

  • Verden som helhet er på god vei mot å nå fattigdoms-reduksjonsmålet, og innen 2015 vil den globale fattigdommen ha falt til under 15 prosent, som er langt under det opprinnelige målet.
  • Flere av verdens fattigste land har gjort fremskritt innenfor utdanning. For eksempel har Burundi, Rwanda, Madagaskar, Samoa, São Tomé og Príncipe, Togo og Tanzania oppnådd, eller nærmer seg målet for grunnskole for alle barn.
  • Antall dødsfall blant barn under fem år sank fra 12,4 millioner i 1990 til 8,1 millioner i 2009. Dette betyr at nærmere 12000 færre barn dør hver dag.
  • Økt finansiering og intensivt arbeid, har ført til at dødsfall som følge av Malaria har sunket med 20 prosent på verdensbasis, fra nærmere 985 000 i 2000 til 781 000 i 2009.
  • Antall nye HIV-infeksjoner har sunket jevnt. I 2009 ble 2,6 millioner smittet med HIV. Dette er en nedgang på 21 prosent siden 1997.
  • 13 ganger så mange mennesker fikk antiretrivoral behandling mot HIV/AIDS i 2009 i forhold til i 2004, takket være økt finansiering og utvidete nøkkelprogrammer.
  • Nærmere 1,1 milliard flere mennesker boende i byene, og 723 millioner flere mennesker boende på landsbygdene, har mellom 1990 og 2008 fått tilgang til rent drikkevann.

 

I 2009 var nærmere en fjerdedel av barn i utviklingsland undervektige. Barn fra de fattigste familiene i utviklingsland har dobbelt så stor sjanse for å dø før femårsdagen, i forhold til barn fra rike familier.

Å være fattig, kvinne eller boende i et konfliktområde øker sjansen for at et barn ikke begynner på skolen, viser rapporten. På verdensbasis bor 42 prosent av barna som ikke er innrullert i skolen i fattige land rammet av konflikter.

Over 2,6 milliarder mennesker mangler fortsatt tilgang til skikkelige sanitære forhold. Nær to tredjedeler av menneskene som kun har tilgang på åpne sanitære løsninger bor i Sør-Asia: Ingen betydelig fremgang er gjort mellom 1995 og 2008. Dette medfører en betydelig helserisiko.

Dataen som brukes for å utarbeide rapporten er tilgjengelig på http://mdgs.un.org – se også www.un.org/milleniumgoals.

For ytterligere informasjon eller kommentarer, kontakt:

Jakob Simonsen, direktør, UNDPs nordiske kontor: +45 51 23 28 25

Trygve Ølfarnes, kommunikasjonssjef, UNDPs nordiske kontor: +47 94 15 60 28

Kristian R. Andersen, liaison, UNDPs nordiske kontor: +47 959 38 970