Norge fikk både ros og kritikk under høringen i FNs barnekomité tirsdag 13. mai. Komiteen trakk frem den nye barnevernloven som et viktig skritt, men uttrykte sterk bekymring for forslaget fra regjeringen om å tillate mer fysisk makt i skolen. FN kritiserte også Norge for manglende data om barn med funksjonsnedsettelser.
Høringen er del av FNs faste gjennomgang av hvordan medlemsland etterlever barnekonvensjonen. Alle land må jevnlig møte i Genève og gjøre rede for hvordan barns rettigheter ivaretas i praksis. For Norge er dette en mulighet til å vise fremskritt – men også møte kritiske spørsmål. Den nye barnevernloven, som trådte i kraft i 2023, fikk særlig ros. Loven styrker barns rett til å bli hørt og legger større vekt på forebygging og støtte til familier tidlig. Bragi Gudbrandsson, et av komitémedlemmene, kalte det «et fremragende lovverk.»
Bekymringer fra FN
Samtidig kom det klar kritikk mot forslagene i den nye opplæringsloven, som åpner for at ansatte i skolen i større grad kan bruke fysisk makt overfor elever. Komiteen stilte spørsmål om hvordan dette kunne forsvares, særlig når lærere ofte ikke får nok opplæring i konflikthåndtering. Ekspertene mente forslaget var et hastetiltak etter medieoppslag, heller enn et faglig fundert grep. «I stedet for å lære opp lærere til å håndtere vold, får de makt som overgår politiet. Det virket som om regjeringen hadde gitt en forhastet respons på mediepress,» sa Faith Marshall Harris. Hun er et av komitémedlemmene i Genève. Hun la til at Norge burde legge mer vekt på å «gi lærere verktøy til å håndtere slike situasjoner på en ikke-voldelig måte.»
Et annet tema som skapte bekymring, var mangelen på statistikk om barn med funksjonsnedsettelser. FN etterlyste tall på hvor mange barn som bor i institusjon, hvor mange som mottar tjenester, og hvilke tiltak som finnes for å bekjempe stigma og diskriminering. «Norge har utmerkede data, men når det gjelder funksjonsnedsettelser, finnes det ingen spesifiserte tall som gir innsikt i situasjonen for barn med funksjonsnedsettelser» sa en av FN ekspertene, Thuwayba Al Barwani.
Tidligere FN kritikk
Dette er ikke første gang Norge får kritikk fra FN for sin politikk på barnefeltet. I 2018 uttrykte barnekomiteen bekymring for barnevernets praksis, særlig manglende medvirkning fra barn og for liten vekt på å holde familier samlet. Også i årets høring ble dette fulgt opp med spørsmål om barns rett til å bli hørt i barnevernssaker og i politikkutforming. Den norske delegasjonen svarte at barns rett til medvirkning nå er bedre forankret i lovverket, og at det er innført nye krav til samtaler og involvering.
Arbeid gjenstår fortsatt
Norge la i høringen frem flere nye tiltak, blant annet en stortingsmelding om trygg digital oppvekst og en nasjonal strategi for å inkludere flere barn i utdanning og samfunnsliv. Barne- og familieminister Lene Vågslid understreket at arbeidet med barns rettigheter er i kontinuerlig utvikling. «Vi ønsker å snu utviklingen med økende utenforskap blant barn» sa hun. «Alle sektorer må jobbe sammen for å sikre barns beste.»
Komiteens endelige anbefalinger kommer senere i vår. Selv om Norge fortsatt har høy troverdighet internasjonalt, var budskapet fra FN komiteen i Genève klart: Norge har fortsatt mye å jobbe med. I sine avsluttende bemerkninger sa Bragi Gudbrandsson at «Forslaget om økt bruk av fysisk makt i skoler og institusjoner bekymrer komiteen, og vi håper det vurderes grundig før det blir vedtatt.»
