FNs fredsbevarende styrker: «Vi vil aldri kunne gjengjelde deres innsats»

Søndag 29. mai er Den internasjonale dagen for FNs fredsbevarende styrker. På denne dagen minnes organisasjonen de nær 4200 menneskeliv som har gått tapt under FNs flagg – inkludert 135 bare i fjor. Temaet for dagen i år er fem viktige P’er – «People, Peace & Progress. The Power of Partnerships» eller hva som på norsk kan tilsvare fem viktige F’er “Folk, Fred & Fremgang. Fordelen med Forbindelser”.

I en uttalelse i forbindelse med Den internasjonale dagen for FNs fredsbevarende styrker understreker FN’s generalsekretær António Guterres at fred aldri må tas for gitt, og at fred har en pris. «Vi er dypt takknemlige for de 87 000 sivile, politi- og militære som nå tjener under FN-flagget, og som bidrar til å realisere fredsprisen over hele verden» sier Guterres.

Fredsbevaring har bidratt til å redde utallige liv og brakt fred og stabilitet til mange land gjennom tiårene. Men FNs fredsbevaring kan ikke lykkes fullt ut på egen hånd med å skape de nødvendige forutsetninger for å få slutt på konflikt og sikre varige politiske løsninger. Dets partnerskap med medlemsland, sivilsamfunn, ikke-statlige organisasjoner, FN-organer og andre parter er grunnleggende for å få til faste forbedringer i livene til vanlige mennesker, på områder som økonomisk utvikling, lov og rett, kvinners rettigheter, menneskerettigheter, helse og utdanning.

 

Fra Midtøsten og ut i verden

Det første oppdraget for FNs fredsbevarende styrker ble opprettet den 29. mai 1948, da Sikkerhetsrådet godkjente utplassering av et lite antall FN-militære observatører til

Midtøsten for å danne FNs våpenhviletilsynsorganisasjon (UNTSO) for å overvåke våpenhvileavtalen mellom Israel og deres arabiske naboland. Styrkene observerer fortsatt at avtalen overholdes mellom de aktuelle partene, og har baser i Libanon, på Golanhøyden og på Sinaihalvøya.

Siden opprettelsen av FN’s fredsbevarende styrker har mer enn 1 million kvinner og menn tjent i 72 ulike fredsbevarende operasjoner, som direkte har påvirket livene til millioner av mennesker og dessuten reddet utallige liv. I dag utgjør FNs fredsbevarende styrker mer enn 87 000 militært, politi og sivilt personell i 12 operasjoner.

 

Nordiske bidrag til FNs fredsbevarende styrker

Også nordiske land bidrar betydelig i FNs fredsbevarende styrker.

Norge sendte nylig om lag 20 personer til Mali for vakt og sikring av Camp Bifrost fra mai til november 2022, og har dessuten fra før av rundt 50 personer i Mali og Sør-Sudan samlet. Norge stiller også med mannskap i Sinai hvor Camp David-avtalen av 1979 blir overvåket, samt et stabspersonell som vil støtte den norske styrkesjefen Ingrid Margrethe Gjerde ved UNFICYP på Kypros, hvor det siden 1979 har foregått en tyrkisk okkupasjon.

På den svenske regjeringen sine nettsider kan man lese hvordan Sverige bidrar i FN’s fredsbevarende operasjoner i Den Sentralafrikanske Republikk (EUTM RCA), India & Pakistan (UNMOGIP), Irak (OIR/NMI), Jemen (UNMHA), Kosovo (KFOR), Mali (EUTM og MINUSMA), Midtøsten (UNTSO), Somalia (EUTM), Sør-Korea (NNSC) og Vest-Sahara (MINURSO).

 

Også Danmark deltar med fredsbevarende styrker i Mali(MINUSMA), Midtøsten (UNTSO) og Sør-Korea (UNCMAC).

I tillegg har Finland en lang og viktig historie med bidrag til FNs fredsbevarende styrker. I august i fjor takket FN spesielt Finland for deres engasjament og bidrag til styrkene. Mesteparten av det finske personellet arbeider for UNIFIL i Libanon, hvor 215 personell er stasjonert. I tillegg bidrar Finland i Sør-Sudan (UNMISS), Mali (MINUSMA), Kypros (UNFICYP), Midtøsten (UNTSO) og Somalia (UNSOM).

Island ikke har nasjonalt forsvar og deltar følgelig ikke i FNs fredsbevarende styrker.

Totalt 87 000  sivil-, millitær- og politipersonell fra 122 ulike land deltar i FNs fredsbevarende operasjoner, hvor nær 4200 menneskeliv har gått tapt gjennom årene.